Alle innvilgede prosjekter er i tråd med vår nye forskningsstrategi «Kvinnehelse fra vugge til grav». Prosjektene har høyt kvinnehelsefokus og det prioriteres tverrfaglige prosjekter for underprioriterte og sårbare sykdommer og lidelser som rammer kvinner og barn. Takket være lokalforeningenes bidrag har Sentralstyret vedtatt 7 nye forskningsløp fra våre egne forskingsfond. Tildelingen fra Stiftelsen Dam vil finansiere ytterligere 6 forskningsprosjekter.
Blant de 13 prosjektene som er innvilget er alle våre 5 prioriterte forskningsområder representert. N.K.S’ langvarige satsning på muskel- og skjelettlidelser videreføres med stor tyngde og utgjør til sammen 5 prosjekter. Satsningen på hjerte- og karsykdommer hos kvinner gjenspeiles i flere av studiene hvor hjertelidelser kan oppstå som en komplikasjon ved grunnlidelsen.
Muskel og skjelett
Mange av medikamentene som benyttes i behandlingen av sykdommen Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) kan ha store og alvorlige bivirkninger slik som hjerte- og karsykdom og nyrebetennelse. Studien «Medikamenter, kjønn og SLE» (Stiftelsen Dam) ønsker å finne svar på om det er slik at noen medikamenter kan øke risikoen for å utvikle komplikasjoner. Prosjektene «MoBaJIA – barneleddgikt», «Sterke bein: Beinhelse og barneleddgikt» (Stiftelsen Dam) og «Hvordan miljøfaktorer påvirker utvikling av barneleddgikt i tillegg til fenotype/alvorlighetsgrad» (Sanitetskvinnene), benytter ulike innfallsvinkler til å identifisere miljøfaktorer som påvirker risikoen for å utvikle barneleddgikt. Funnene fra disse studiene vil utgjøre viktige bidrag til å forbedre diagnostisering, behandling og forebygging av barneleddgikt.
Seksuell og reproduktiv helse
Innen seksuell og reproduktiv helse vil vi få studier med stor bredde. Prosjektet «Mammakroppene – når kvinner med spiseforstyrrelser møter graviditet, fødsel og barseltid» (Sanitetskvinnene), tar for seg hvordan kvinner med spiseforstyrrelser forholder seg til kroppene sine under og etter graviditet. Studier tyder på at noen blir bedre av sykdommen under svangerskapet, men at bedringene ser ut til å være midlertidige. Formålet med studien er å bidra med kunnskap for å gjøre bedringen under svangerskapet varig.
Helsepersonell som møter personer som har vært utsatt for eller ønsker å skjære i kjønnsorganer, opplever at de har få verktøy til å møte denne gruppen pasienter. Studien «Kniv, kultur og kjønnsorganer» (Stiftelsen Dam) vil utvikle kunnskap som kan komme særlig kommunehelsetjenesten og pasientene selv til gode.
«Buscopan ved langsom fødsel – en RCT» (Stiftelsen Dam), undersøker om medikamentet Buscopan kan være et tryggere alternativ til å forkorte fødselslengden enn hormonet Oxytocin som nå benyttes i fødeavdelingene. Oxytocin kan gi alvorlige bivirkninger som fosterstress og stor blødning hos mor. Buscopan benyttes allerede usystematisk i fødeavdelingene, men uten at det foreligger studier som viser at den har ønsket effekt. Hvis studien viser at Buscopan er en ineffektiv behandling ved langsom fødsel, vil dette være et viktig funn for å unngå unødvendig medisinsk behandling.
Psykisk helse
Under satsningsområdet for psykisk helse har 2020-tildelingen to prosjekter som omhandler rus. Kvinner er spesielt sårbare for en del av skadevirkningene av alkohol. For å måle alkoholkonsum benytter man i dag middelet PEth (Fosfatidyletanol). Studien «Validering av PEth som biologisk markør på alkoholinntak i ulike kvinnepopulasjoner» (Sanitetskvinnene), har som mål å kartlegge alkoholkonsum blant kvinner, samt videreutvikle PEth som verktøy for å identifisere kvinner som drikker skadelige mengder alkohol.
«Digital tvilling for å forutsi relapse» (Stiftelsen Dam), vil utvikle en såkalt «digital tvilling» for å kunne forutsi tilbakefall etter fullført rusbehandling. Modellen vil utvikles og benyttes ved hjelp av en smarttelefon. Dette vil representere et banebrytende fremskritt innen rusbehandling, og potensielt redusere skadevirkninger og risiko for tilbakefall.
Kreft som rammer kvinner
Eggstokkreft er den nest vanligste formen for underlivskreft i vestlige land, og er en kreftform med dårlige prognoser. Behovet for informasjon hos kvinnene som blir rammet er stort, men kunnskapen som foreligger om bivirkninger og konsekvenser av behandlingen er sparsom. «INFLUENCE - Livskvalitet hos kvinner som behandles for eggstokkreft» (Bergen sanitetsforening), fokuserer på pasientenes egne erfaringer og opplevd livskvalitet etter å ha gjennomgått kirurgisk behandling. Kjennskap til pasientenes erfaringer vil være viktige i refleksjonen rundt de etiske dilemmaene som oppstår i forbindelse med behandling av en sykdom som ofte ikke lar seg helbrede.
I dag overbehandles en del av brystkreftpasientene. Gjennom forskningsprosjektet «Utvikling av nye strategier for immunterapi av metastatisk brystkreft» (Sanitetskvinnene) har det blitt avdekket at signaturen på en type gener i svulsten, 16 NRF2, kan si noe om prognosen. Ved å innføre screening av disse genene i rutinediagnostikken av brystkreft vil man kunne unngå overbehandling av kreft med god prognose. For at dette skal bli mulig må oppfinnelsen patenteres. Tildelingen går til arbeidet med patent.
Forekomsten av lungekreft blant kvinner har hatt en økning i mange land. Noe av grunnen til dette skyldes røyking, men er ikke en fullgod forklaring på hele økningen. Fokuset i studien «Effekter av reproduktive faktorer og kjønnshormoner på utviklingen av lungekreft hos norske kvinner» (Sanitetskvinnene), retter seg mot faktorer som er spesifikke for kvinner, slik som hormoner, alder for første menstruasjon, fødsler og overgangsalder.