Stiftelsen Dam

Seks viktige helseprosjekter om minoritetskvinners helse knyttet til fødsel, morsrollen og seksuell og reproduktiv helse, forebygging av voldtekt og asylsøkeres økonomi har fått innvilget støtte av Stiftelsen Dam.

Det ble klart da Stiftelsen Dam tildelte midler til Helseprosjekter 15. desember 2019. Les mer om prosjektene her. 


Flerkulturell doula til sårbare kvinner

N.K.S. sekretariatet, 2020: 1 000 000 kroner og 2021: 1 000 000 kroner.

N.K.S. har hatt et pilotprosjekt om flerkulturell doula ved Oslo universitetssykehus som har vist gode resultater og som ble nominert til Helseprisen. På bakgrunn av dette prosjektet ønsker N.K.S. at minoritetskvinner skal få dette tilbudet flere steder i landet, og prosjektet utvides til Sørlandet sykehus, Kristiansand, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø og Stavanger universitetssykehus. Prosjektet skal styrke og tilrettelegge for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for sårbare kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn som er relativt nye i landet. En flerkulturell doula, som selv har minoritetsbakgrunn og født barn i Norge, gir fødekvinner med minoritetsbakgrunn støtte og veiledning gjennom svangerskapets ulike faser og trygger dem i morsrollen.


Motherhood – mor i nytt land: utvidelse

N.K.S. sekretariatet, 2020: 1 000 000 kroner, 2021: 715 000 kroner og 2022: 1 000 000 kroner.

Basert på et pågående pilotprosjekt vil N.K.S. utvikle og spre et veilednings- og refleksjonsprogram nasjonalt som skal styrke innvandrerkvinner i morsrollen. Programmet øker bevisstheten rundt negativ sosial kontroll og hvordan foreldres oppdragelse påvirker barn, det gir kjennskap til det norske systemet og lovverk, reduserer utrygghet og mistillit til staten og bidrar til å løse konflikter på et lavere nivå. Frivillige sanitetskvinner kurses i å være fasilitatorer for Motherhood, som reduserer fremmedfrykt og øker forståelse begge veier.


Helsedager for minoritetskvinner

N.K.S. sekretariatet, 2020: 700 000 kroner og 2021: 1 000 000 kroner.

N.K.S. er opptatt av kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, særlig for minoritetskvinner, og har fått penger til å arrangere helsedager for minoritetskvinner om livmorhals- og brystkreft ulike steder i landet. Deltakere skal få informasjon om symptomer og forebygging av sykdommene og tilbud om å ta gratis celleprøve. Andre kvinnehelserelaterte temaer blir også berørt. Prosjektet har fokus på forebygging og er et tiltak for å fremme likeverdig tilgang på helsetjenester. Kreftforeningen og Kreftregisteret stiller seg bak søknaden.


Men hun sa jo ikke nei… Voldtektsforedrag

N.K.S. sekretariatet, 2020: 445 000 kroner og 2021: 215 000 kroner.

En av 20 jenter i Norge utsettes for voldtekt før fylte 18 år. Regjeringen har i sin handlingsplan et uttalt mål om å forebygge voldtekt gjennom holdningsarbeid som «særlig ansvarliggjør unge menn og deres respekt for egne og andres grenser». Voldtekstforedraget som N.K.S. og JURK holdt for skoleelever våren 2019 med støtte fra Stiftelsen Dam utfordret nettopp elevens holdninger til sex og samtykke. I dette prosjektet ønsker vi å utvide tilbudet slik at vi kan nå ut med foredraget til 15 000 elever på videregående skoler over hele landet.


Flerkulturell helseoversikt

Helseoversikt, 2020: 450 000 kroner.

Prosjektet skal lage en app til kvinner og deres partnere under svangerskapet og småbarnsfasen som har somali og arabisk som morsmål. Appen vil inneholde kvalitetssikrede og kulturtilpassede helseråd og nyttige verktøy, og tjenesten er utviklet i tett samspill med kommunal helsetjeneste. Prosjektet vil bidra til å forbedre helsen til målgruppen gjennom økt forståelse for helseinformasjon.


Asylsøkers økonomi – en barriere for likeverdig tilgang til helsetjenester

Folkehelseinstituttet, enhet for migrasjonshelse, 2020: 593 000 kroner, 2021: 607 000 kroner.

Asylsøkere har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Prosjektet skal undersøke om asylsøkeres økonomi hindrer dem i å realisere denne rettigheten. Dersom økonomien representerer en barriere for likeverdig tilgang til helsetjenester, er det ønskelig å se på konsekvensene og å drøfte hvilke tiltak som bør anbefales for å bidra til at asylsøkere skal få likeverdig tilgang til helsetjenester og dermed mulighet til å realisere sine rettigheter til helsetjenester.