Beskrivende tegning av sykdommen adenomyose

Takket være lokalforeningenes bidrag har Sentralstyret nå vedtatt nye forskningsløp fra våre egne forskingsfond. Alle innvilgede prosjekter er i tråd med vår nye forskningsstrategi «Kvinnehelse fra vugge til grav» Prosjektene har høy kvinnehelsefokus og det prioriteres tverrfaglige prosjekter for underprioriterte og sårbare sykdommer og lidelser som rammer kvinner og barn.

Det er bevilget fra følgende fond:

Kvinnehelsefondet

«Diagnoseverktøy for adenomyose»

Tina Tellum, disputerte nå i november. Hun er gynekolog ved Kvinneklinikken, Ullevål, Oslo Universitetssykehus har nå søkt post.doc hos Sanitetskvinnene for å kvalitetssikre «adenomyosekalkulatoren», og blir innvilget støtte.

«Adenomyosekalkulatoren» er et diagnoseverktøy utviklet av Tellum, som ved bruk av vaginal ultralyd og noen spørsmål om symptomer ved adenomyose, beregner sannsynlighet for om kvinnen har denne type sykdom. I dag antas det at mellom 8-20% av norske kvinner har adenomyose, en «glemt» sykdom som ofte er udiagnostisert. Forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd legger vekt på at dette et arbeid med høy kvinnerelevans og har høy nytteverdi for kvinner med lidelser og sykdommer som har lav status. Nå kan vi ha et diagnoseverktøy som skal kunne brukes av gynekologer i hele Norge for å sikre sikker diagnose for disse kvinnene. Prosjektet har derfor høyt klinisk, samfunnsmessig og vitenskapelig nytteverdi

Eggstokkreft

Kreftsykepleier Karen Rosnes Gisum får tildelt støtte til sin doktorgrad.

Dette er et prosjekt med fokus på livskvalitet hos kvinner som gjennomgår kirurgisk behandling for kreft i eggstokk både i tiden under behandling, men også etter. Prosjektet utgår fra et ledende forskningsmiljø i Bergen under vingene til professor Line Bjørge, en internasjonal anerkjent forsker på eggstokkreft. Prosjektet, INFLUENCE, har som mål å beskrive og analysere selvrapporterte opplevelser, erfaringer og livskvalitet hos kvinner som blir kirurgisk behandlet for avansert eggstokkreft, i tillegg til å fokusere på etiske dilemmaer knyttet til behandlingen.

Bergen sanitetsforening har donert 2,5 millioner kroner til Kvinnehelsefondet med den forutsetning at forskningsprosjektet går til et miljø i Bergensområdet. Lokalforeningen bruker da sekretariatets system for fagfellevurdering og oppfølging, i tråd med Sanitetskvinnenes forskningsstrategi og Ekspertpanelets fagfellevurdering. Dette er en modell som sentralstyret håper flere lokalforeninger ønsker å benytte for hele forskningsløp, enten det gjelder øremerking innen et av forskningsstrategiens tema eller geografi.

Brystkreftdiagnostikk

Et ytterligere år til stipendiat Camilla Wolowczyk ved NTNU mottar, støtte om utvidelse av et allerede eksisterende 3-årig prosjekt innenfor immunterapi for metastatisk brystkreft. Etter mange år med studier er det nå kjent at en tumor ikke bare består av kreftceller. I tillegg til kreftceller er det mange normale celler som blir rekruttert til tumoren for å hjelpe den til å vokse og muligens spre seg. Målet med dette doktorgradsarbeidet er derfor å identifisere brystkreftpasienter som overbehandles, og for at dette skal bli en del av nye rutiner må oppfinnelsen beskyttes via patent som nå er i prosess.

Oppdragsforskning

I tråd med Sanitetskvinnenes forskningsstrategi, skal Sanitetskvinnene også ta initiativ til oppdragsforskning. Sentralstyret har bevilget 500 000 til oppdragsforskning.


Barn og unge – finansiert av Blidensolfondet

Barneleddgikt

Blidensolfondet er et fond øremerket for barneleddgikt og det er gledelig at vi nå kan prioritere gode prosjekter innenfor dette området sier Elisabeth T. Swärd som forteller at vi i mange år har lett med lys og lykte etter gode barneleddgiktsatsninger. Barneleddgikt debuterer oftest i barnealder 4-6 og 60-65% er jenter. Prosjektleder Helga Sanner, MD, PhD, og post.doc har søkt for en ukjent PhD kandidat til prosjektet MoBaJIA om barneleddgikt (JIA). Hovedmål for prosjektet er å identifiserer miljøfaktorer som påvirker risiko for å utvikle barneleddgikt. Målet er å utvikle forebyggingsstrategier både for personer med risiko for å utvikle revmatisme, pasienter med etablert sykdom, foreldre, allmennpraktikere og barnerevmatologer.

Prosjektet vil derfor være samfunnsnyttig, og kan bidra til å bedre folkehelsen og tette kunnskapshull Det er svært lite kunnskap om barneleddgikt så dette er nybrottsarbeid legger Swärd vekt på.


Barn og unge fondet

Gravid og spiseforstyrrelser

Psykologspesialist Bente Sommerfeldt ved Villa Sult blir tildelt støtte for doktorgradsprosjektet sitt om graviditet og spiseforstyrrelser. Svangerskap og barseltid representerer en stor utfordring for kvinner med spiseforstyrrelser, en problemstilling vi vet altfor lite påpeker Swärd.. Måten kvinnen håndterer hvordan kroppen endres på, kan påvirke hennes omsorgsutøvelse og være en risikofaktor for det nyfødte barnets fysiske og psykiske utvikling. Formålet med dette prosjektet er derfor å identifisere forløp, erfaringer og utveier når kvinner med spiseforstyrrelser møter graviditet og barseltid.

Prosjektet er et klart nybrottsarbeid, som forsøker å svare på nye og alvorlige helseutfordringer for mødre og barn i en kroppsfokusert samtidskultur sier Swärd.  


Fond for psykisk helse

Alkoholinntak hos kvinner

Lege Trine Finanger blir tildelt støtte til sitt doktorgradsprosjekt om PEth som biologisk markør på alkoholinntak i ulike kvinnepopulasjoner. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest helseskade, både i Norge og internasjonalt, og kvinner er av biologiske årsaker med sårbare for en del av skadevirkningene av alkohol, ikke minst på grunn av alkoholens svært fosterskadelige egenskaper. Derfor er det viktig å studere alkoholkonsum og bruk av alkoholmarkører spesifikt i kvinnepopulasjoner. Fosfatidyletanol (PEth) er en sensitiv og spesifikk alkoholmarkør og et objektivt mål på alkoholkonsum som allerede er i bruk. Det er likevel behov for mer kunnskap om klinisk anvendelse av markøren. De overordnede målene i dette doktorgradsarbeidet er å videreutvikle PEth, som et redskap for å kunne identifisere de kvinnene med et skadelig høyt alkoholkunnskap, og fremskaffe mer kunnskap om alkoholkonsum blant norske kvinner.

Ved å utvikle bedre redskap for å kunne diagnostisere alkoholrelaterte lidelser for så å tilby raskere behandling vil være av stor nytte for helsevesenet, for kvinnene det gjelder, deres pårørende og samfunnet, sier Swärd.