Skjermdump av statsbudsjettets forside

Norske Kvinners Sanitetsforening har den siste tiden jobbet målrettet inn mot statsbudsjettet. Gjennom høringene har vi hatt muligheten til å løfte sakene som vi brenner for, og komme med innspill på vår politikk som omhandler kvinners livsvilkår i alle faser av livet.

Hvert år jobber Norske Kvinners Sanitetsforening med å påvirke den politiske dagsorden. Dette gjør vi både ved å invitere politikere til våre egne arrangementer, men også ved å sende inn skriftlige høringsinnspill til de komiteene hvor vår politikk kan bidra til en endring, i tillegg til å delta på de muntlige høringsrundene på Stortinget. Sanitetskvinnene har jobbet bredt og på flere ulike politikkområder.

Stopp vold mot kvinner

I februar 2016 opprettet Sanitetskvinnene pilotprosjektet Ressursvenn i Oslo i samarbeid med Oslo Krisesenter. Dette er en mentorordning som har bidratt til at flere titalls kvinner har fått starte et nytt liv. Så langt har ordningen blitt finansiert av årlige tilskudd, noe som skaper usikkerhet og et uforutsigbart tilbud. For å sikre forutsigbarhet, har Sanitetskvinnene foreslått en fast statlig finansiering av prosjektet for å sikre forutsigbarhet i mentorordningen. Det er et stort behov for denne typen hjelpetiltak for voldsutsatte, mellom 75.000 og 150.000 nordmenn utsettes årlig for vold i nære relasjoner. Kvinner er spesielt utsatt for denne typen grov vold, og Sanitetskvinnene jobber hardt for å kunne sikre en trygg videreføring av dette hjelpetiltaket.

Forskning viser at 1 av 10 norske kvinner er voldtatt, og halvparten av voldtektene skjer før kvinnen har fylt 18 år (NKVTS, 2014). Festvoldtekter er for øvrig den type voldtekt det er flest av i Norge. Sanitetskvinnene etterlyser midler til å gjennomføre en nasjonal holdningskampanje om festvoldtekter rettet mot ungdom. En slik kampanje kan gjerne være i regi av en frivillig organisasjon.

Sanitetskvinnene spilte inn at det skal bevilges 10 millioner kroner til en nasjonal holdningskampanje rettet mot ungdom vedrørende festvoldtekter.

Fødsel- og barselsomsorg

Sanitetskvinnene støttet også Jordmorforbundets krav om en opptrappingsplan med øremerkede midler til jordmødre i kommunene. Til tross for en positiv utvikling det siste året, mangler kommunene 1000 jordmødre, ifølge beregninger gjort av Jordmorforbundet. Jordmødre har en sentral rolle i å avdekke vold mot gravide og spedbarn. En nasjonal undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdrag av Sanitetskvinnene i 2016, viste at 11 prosent av jordmødrene aldri spør den gravide om voldsutsatthet, til tross for nasjonale retningslinjer om dette. En Kripos-rapport om vold mot spedbarn høsten 2019 peker på at helsestasjonene og barselomsorgen i kommunene bør styrkes, og at alle førstegangsfødende bør få hjemmebesøk fra helsestasjonen for å forebygge og avdekke vold mot de minste.

Mer satsing på kvinnehelse

Vi har også sendt viktige innspill om kvinnehelseforskning. Rapporten «Hva vet vi om kvinner helse» avdekket flere kunnskapshull. Her er det behov for en strategisk satsing med et eget forskningsprogram på kvinners helse. Fortsatt er bevilgning til kvinners helse og kjønnsperspektivet for lav til å forsvare egne programetableringer, og det er langt igjen til et tilstrekkelig nivå for å nå formålet. Sanitetskvinnene viser til fremdeles store kjønnsforskjeller i både forskning og ressursbruk i behandlingssystemet. Derfor mener vi at det må bevilges 60 millioner kroner i øremerkede midler til Forskningsrådet, med formål om å opprette et eget forskningsprogram om kvinners helse.

Omsorgsberedskap

Sanitetskvinnene har 3000 beredskapsfrivillige som bidrar landet over, og vi har forpliktende samarbeidsavtaler med DSB, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og nærmere 130 kommuner. Omsorgsberedskap har vist seg viktig i kriser, hvor vi har bidratt inn i situasjoner med blant annet ekstremvær, leteaksjoner og brann. Sanitetskvinnenes frivillige har lokalkunnskap, menneskekunnskap og omsorgserfaring. Trygghet, varme og tid er viktige faktorer for både hjelpeapparatet og menneskene som rammes av kriser. Til tross for at Sanitetskvinnene driver med aktivt beredskapsarbeid, og er viktig del av samfunnsberedskapsarbeidet, har vi ikke tilgang til å søke penger fra potten som de organisasjonene som er medlem av paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge (FORF) har mulighet til. Derfor har vi spilt inn at frivillige organisasjoner som deltar i redningsforløp, også de som står utenfor FORF, kvalifiseres som søkere på midler til frivillige organisasjoners rednings- og beredskapsarbeid.

Flyktninger

Sanitetskvinnene sendte også innspill til justiskomiteen om at antallet overføringsflyktninger som Norge skal bosette i 2020 bør økes i tråd med anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger. Antallet mennesker på flukt har aldri vært høyere, og svært mange av disse er sårbare og voldsutsatte kvinner og barn med et stort behov for beskyttelse. Mennesker på flukt er en spesielt sårbar gruppe i samfunnet. Sanitetskvinnene oppfordrer regjeringen til å øke antall kvoteflyktninger og avsette tilstrekkelige midler til dette i statsbudsjettet.

Sanitetskvinnene, som Norges største kvinneorganisasjon med over 41.000 medlemmer i ryggen, har en unik mulighet til å sette den politiske agendaen. Det har vi gjort ved flere anledninger tidligere, og vi vil fortsette å sette dagsorden for kvinner og barns helse- og livsvilkår i Norge.