Grete Herlofson møter Fali Hamidou, en av lederne i en nigeriansk låne- og sparegruppe for kvinner.

Generalsekretær Grete Herlofson møtte en stille kvinnerevolusjon i Niger. 

Da Sangarè Falimata mistet mannen sin og svigerfamilien truet med å ta fra henne barnet, fikk hun uventet hjelp fra kvinnene i låne- og spare gruppa på stedet.

Samholdet de viste tiltrakk meg, forteller Sangarè Falimata. Nå er hun selv leder for kvinner i en av områdene i hovedstaden Niamey.

Norske Kvinners Sanitetsforening er samarbeidspartner med Care Norge om TV- aksjonen 2019. I den forbindelse er Generalsekretær Grete Herlofson invitert til å besøke låne- og sparegruppene i Niger. 420 000 kvinner tjener egne penger, engasjerer seg politisk og forandrer samfunnet nedenfra.

Hardt arbeid og samhold

Flere grupper er samlet denne dagen og det syder av liv i bakgården midt i hovedstaden. De rister peanøtter, tørker og maler dem til peanøttolje og krydder. Det er hardt arbeid, men god avanse på tross av at peanøtter er dyre i innkjøp. Det er latter, samtaler om store og små ting, ildsteder i varmen, banking og ovner som beveger seg over flammene for å riste nøttene for siden å kverne dem.  Og det er stas å få besøk av generalsekretæren for en av de største kvinneorganisasjonene i Norge, så lederen for denne regionen av kvinnenettverket, Sangarè Falimata, går rundt og smiler. Hun er selv mor til en gutt på elleve år og har en dramatisk historie:

Jeg traff mannen min her i Niamey mens han studerte. Vi giftet oss, fikk en sønn og flyttet til hans hjemland, Burkina Faso.  I 2013 døde han i en bilulykke, og jeg satt igjen med en sønn på 5 år. Svogeren min krevde at jeg skulle gi fra meg sønnen til min manns familie. Han truet med å ta fra meg arven om jeg ikke gav dem sønnen. Det er kultur for at mannens familie kan gjøre krav på barna når faren dør der. Men jeg nektet, og han truet meg enda mer, forteller Falimata.

Grete Herlofson snakker med en nigeriansk dame i Niger
Generalsekretær, Grete Herlofson, får høre Sangarè Falimatas historie i Niger.

En fra CAREs låne- og sparegrupper der vi bodde, kom til meg en kveld og hørte hvordan jeg gråt og bad for barnet mitt, og hvor stygg svogeren min var mot meg. Hun ble så rystet at hun fikk med seg alle de andre kvinnene. Hver dag kom de for å hjelpe meg under rettsaken jeg måtte gjennom for å beholde barnet. De møtte til og med opp sammen med meg og appellerte til jeg vant og fikk beholde både barnet og det vi eide, forteller hun. Det samholdet hun opplevde tiltrakk Falimata:

Jeg så hva kvinner som sto sammen kunne utrette. Da jeg kom hjem til Niger, var jeg helt avhengig av å finne et felleskap som kunne styrke meg. Jeg ville også gjerne delta i samfunnet. Jeg fikk bli en del av CAREs store kvinnefellesskap. Jeg lært så mye, det kjennes som alt som er viktig har jeg lært her.

Sårbare kvinner reiser seg

- Sangarè Falimata er en av veldig mange sterke kvinner som på tross av krevende omstendigheter tar vare på sitt eget og barnets liv. Dette er kjempende morskjærlighet, noe mange kan kjenne igjen. Hennes historie viser hva et kvinnefellesskap kan bidra til. Kvinnene jeg møter her i Niger står hver dag opp mot skadelige tradisjoner som den at jenter blir giftet bort før de er voksne, blir nektet skole og helsehjelp, sier Herlofson. Hun forteller at i en landsby hadde kvinnene fått landsbylederen til å forby at jenter giftes bort før de er ferdig med videregående:

- Selv om de er så sårbare at de ikke vet om det er mat på bordet neste dag, deltar i låne- og sparegrupper med sterke forpliktelser. Det er sterkt! Når kvinner får økonomisk selvstendighet, bidrar de til sin familie og hele samfunnet. Kvinnene her viser at hvis ikke kvinnene setter kvinnesak på dagsorden, gjør ingen andre det. Men de viser oss også at de blir hørt. De har blitt en maktfaktor i samfunnet.

Generalsekretær Gry Larsen i CARE Norge er enig:

- Det er store forskjeller mellom Niger og Norge, men elementene i hva kvinner må kjempe for er de samme: Det er snakk om å få kontroll over egen kropp, delta i samfunnet og ha økonomisk frihet. For å kjempe for likestilling må vi både ha et lokalt engasjement, men også sørge for global solidaritet. Det går hånd i hånd, sier Larsen.

Gry Larsen, fra Care Norge, og Grete Herlofson møter med mange kvinner i landsbyen Galbal.
Her møter Grete Herlofson og Gry Larsen, generalsekretær i Care Norge, med kvinnene i landsbyen Galbal.
Nå er det hennes tur!

Kvinnene i Niger står nå midt i den tøffe kampen som Sanitetskvinnene gjorde da Norge var et fattig land der fattige kvinner sto nederst rangstigen. Nå er det i Niger kvinnene reiser seg og skaper arbeidsplasser, endrer holdninger og bidrar til bedre kvinnehelse, noe som lyder som historien til Sanitetskvinnene.

CAREs arbeid for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder engasjerer Sanitetskvinnene, og i år har vi takket ja til å stille ekstra opp for TV-aksjonen, der pengene blant annet går til å sette i gang flere låne og sparegrupper. Det er kun kvinnenes egne penger som ligger i kassa og det er kvinnenes valg som styrer hvordan gruppen utvikler seg.  Over 50% av kvinnene som deltar i en låne og sparegruppe har skaffet seg en egen forretning i løpet av første året de er med. Kvinnene bestemmer i fellesskap hvem som skal få lån og muligheter og tilbakebetaling blir vurdert nøye. Tilbakebetalingsraten er på 89 % og CAREs rolle er som en katalysator; de setter i gang prosessen og bidrar til at nye grupper etableres nye steder, gir rådgiving og opplæring. Gjennom årets TV-aksjon 20. oktober skal vi bidra til at minst 400.000 kvinner får mulighet til å skape sin egen arbeidsplass, spare og låne, delta i samfunnet og bestemme over sin egen kropp.

Tusen takk til Sanitetskvinnene! Det er så godt å ha dere i ryggen som har en historie som er lik den kvinner i fattige land lever nå. Vi trenger dere som bøssebærere! For nå er det hennes tur, sier Gry Larsen, generalsekretær i CARE Norge.