Skjermdump stortinget.no Prop. 1 S statsbudsjettet

På mandag ble statsbudsjettet for 2020 lagt fram. Der var det noen gode nyheter. Blant annet etableringen av et nasjonalt eldreombud, god alderdom er en kvinnesak. Regjeringen viser også klare ambisjoner for ideell vekst og har foreslått en dobling av ideelles andel innen spesialisthelsetjenesten, fra dagens 5% til 10 %. Allikevel ser vi at dette er et statsbudsjett som mangler en helhetlig satsing på tiltak som retter seg mot kvinner. 

På mandag ble statsbudsjettet for 2020 lagt fram og vi syns det er gledelig å se at regjeringen bevilger 7 millioner kroner til etableringen av et nytt eldreombud i Ålesund. Sanitetskvinnene har vært positive til et ombud som bidrar til å fremme eldres interesser, rettigheter og behov på alle samfunnsområder. God alderdom er en kvinnesak.

Sanitetskvinnene har lenge jobbet for å endre markedsføringsloven med blant annet krav om at retusjert reklame må merkes. Derfor leser vi med stor glede at barne- og familiedepartementet vil i 2020 som en del av arbeidet mot kroppspress vurdere en slik endring. Dette har vi fått til på grunn av alle sanitetskvinnene som har jobbet tett opp mot lokalpolitikerne og fått gjennomslag for merking av retusjert reklame i kommunen.

Regjeringen viser også klare ambisjoner for ideell vekst og har foreslått en dobling av ideelles andel innen spesialisthelsetjenesten, fra dagens 5% til 10 %. Helseministeren har i oppdragsbrevene til helseforetakene, bedt om at hvert regional helseforetak, utarbeider en strategi for å operasjonalisere målet. N.K.S. vil være tydelig overfor helsemyndighetene at nå må det gis bedre rammevilkår for ideell sektor, og vi vil følge opp blant annet behovet for en innovasjonpott for ideelle aktører. Det er også svært viktig at våre virksomheters avtaler som foreligger med de regionale helseforetakene styrkes som del av spesialisthelsetjenestens arbeid med å øke omfanget av ideell sektor. Som livssynsnøytral ideell organisasjon med en tilleggsverdi av frivillighet, er vi en organisasjon som kan bidra til å øke mangfold og innovasjon som del av den forventede ideelle veksten.

Til tross for flere gode enkeltsaker, etterlyser vi en mer helhetlig satsing på tiltak som retter seg mot kvinner i forslaget til statsbudsjettet.

Vold mot kvinner

Vold mot kvinner er et av Norges største folkehelseproblem. Frihet fra vold er en grunnleggende menneskerettighet. Dette finner vi få spor av i årets statsbudsjett.

Mellom 75.000 og 150.000 nordmenn utsettes årlig for vold i nære relasjoner. Det er store mangler når det gjelder hjelpetiltak til voldsutsatte. Sanitetskvinnene har utviklet og etablert en mentorordning for voldsutsatte kvinner (ressursvenn) for å støtte de i den sårbare fasen etter boopphold på krisesenter. Nå er ordningen i ferd med å bli etablert flere steder i landet. Pilotprosjektet startet opp i Oslo i 2016 i samarbeid med Oslo Krisesenter, og er nå evaluert av NOVA. Prosjektet viser seg å være svært verdifullt for kvinnene, da mange voldsutsatte ikke har et sosialt nettverk etter brudd med overgriper. Så langt har ordningen blitt finansiert av årlige tilskudd, noe som skaper usikkerhet og et uforutsigbart tilbud. Derfor er det svært beklagelig at regjeringen heller ikke i år har funnet 1 million kroner over statsbudsjettet til en nasjonal mentorordning for kvinner som har brutt med sin voldelige partner.

Holdningskampanje mot voldtekt

Forskning viser at i underkant av 1 av 10 norske kvinner opplever voldtekt, og halvparten av voldtektene skjer før kvinnen har fylt 18 år (NKVTS, 2014). Festvoldtekter er de voldtektene det er flest av i Norge. Sanitetskvinnene etterlyser midler til å gjennomføre en nasjonal holdningskampanje om festvoldtekter rettet mot ungdom. En slik kampanje kan gjerne være i regi av en frivillig organisasjon som N.K.S. For eksempel erfarte overgrepsmottaket i Østfold en kraftig økning i antall henvendelser etter at de i fjor sommer publiserte en video av en ung jente som hadde blitt usatt for en sovevoldtekt.  Sanitetskvinnene har tidligere spilt inn at det bør bevilges 10 millioner kroner til en nasjonal holdningskampanje rettet mot ungdom vedrørende festvoldtekter, og viderefører dette ønsket til regjeringen.

Fødsel og barsel

Trygg fødsel- og barselomsorg må sikres over hele landet. Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg må etterfølges. Offentlige myndigheter har et ansvar for å sørge for at retningslinjene overholdes og at nye sykehus planlegges ut fra disse kravene. Videre må sykehusene ha gode nok vilkår til at fødeavdelingene ved alle landets lokalsykehus opprettholder et tilbud til fødende hele året. N.K.S. er bekymret for at omsorgen nå kun skal ivaretas på kommunalt nivå, spesielt når vi mangler en oversikt over dagens situasjon. Derfor er det positivt å se at Helseministerens tar grep for å endre situasjonen med en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet som skal se på bemanning, finansiering og seleksjon innen fødselsomsorgen. Men som vi vet altfor godt må det følge midler med for å finansiere tiltakene arbeidsgruppen skal legge fram våren 2020. Her skal Sanitetskvinnene følge nøye med fremover.

Kvinnehelseforskning

Fortsatt er bevilgning til kvinners helse og kjønnsperspektivet ikke prioritert i Norges Forskningsråd. Dette er urovekkende.  N.K.S. mener at regjeringen må øke sin satsing på forskning om kvinners helse og årsakene til de uønskede forskjeller innenfor det offentlige helse- og omsorgstjenestetilbud gjennom et eget kvinnehelseforskningsprogram.

Pårørende til personer med rus og psykiske lidelser

Det er foreslått bevilget 108 millioner kroner til søknadsordningen nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner i 2020. Dette er en reell reduksjon sammenlignet med året før, og ikke i nærheten av den varslede satsingen på pårørende til mennesker med rus og psykiske lidelser som del av opptrappingsplanen for rusfeltet.  Regjeringen viser manglende oppfølging av ambisjoner knyttet til pårørende til mennesker med rus- og psykiske lidelser. N.K.S. eier og driver fem veiledningssentre for pårørende, og har hatt en dobling av antall henvendelser, hvorav en stor andel er fra barn som pårørende. Til tross for økt behov, mottar N.K.S. mindre midler i 2019 enn i 2018. N.K.S. ber om at tilskuddsordningen økes i tråd med Regjeringens ambisjon på feltet.

Integrering og asyl

Det er viktig at alle barn i Norge, uansett etnisk bakgrunn, behandles på likeverdig måte. Enslige asylbarn 15-18 år har ikke like rettigheter som andre barn uten omsorgspersoner i Norge, og disse barna utsettes for ulovlig forskjellsbehandling. Flere organisasjoner, FNs barnekomité, samt flere evalueringer og rapporter anbefaler at alle enslige asylbarn bør få et tilbud under barnevernet, ikke bare de under 15 år, som har vært under barnevernets omsorg siden 2008. Sanitetskvinnene mener det er naturlig at det pågående barnevernsløftet inneholder midler som gjør barnevernet rustet til å ivareta alle barn i Norge og at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 18 år havner under deres ansvarsområde.

Kvinner og barn på flukt

Sanitetskvinnene har 650 lokalforeninger over hele landet. Mange av disse jobber tett opp med flyktninger og asylsøkere. Derfor er det svært beklagelig å se at flere asylmottak nå legges ned med forklaringen om at det kommer færre asylsøkere til Norge.

På et tidspunkt hvor antallet asylsøkere til Norge er historisk lavt, bør Norge kunne bidra mer. Aldri før har det vært så mange mennesker på flukt som nå. Derfor mener sanitetskvinnene at det ikke holder å videreføre antall kvoteflyktninger på 3000 fra i fjor, men vi må hjelpe flere. Resultatet av den manglende europeiske ansvarsdelingen er særlig tydelig i Hellas der flyktninger nå lever under umenneskelige forhold, ifølge Dråpen i Havet utgjør 60 prosent av disse kvinner og barn.

Forholdene for migranter og flyktninger i flyktningleiren Moria på Lesvos har fått hjelpeorganisasjoner til å slå alarm gjentatte ganger de siste årene. Frivillige fra sanitetskvinnene var selv i Hellas i 2015 for å bidra med omsorgsberedskap. Sanitetskvinnene kunne allerede da melde om at behovet for mat, varme og omsorg var stort og akutt. Her har Norge et internasjonalt ansvar som ikke gjenspeiles i statsbudsjettet.