– På den dag i dag i 1982, døde Ingrid Bergman, 67 år gammel, av brystkreft. Nesten 90% overlever brystkreft i dag, men det er fortsatt den kreftformen som topper statistikken blant kreft hos kvinner, innleder Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver kvinnehelse og forskning.
Brukermedvirkning i forskning er nytt for Sanitetskvinnene. Vi har finansiert en rekke forskningsløp i over 100 år, og nå vil noen av våre medlemmer delta med sin erfaring som kvinner i forskning på flere aktuelle sykdommer og lidelser.
Utviklingen av screeningundersøkelser
I det gule huset på Bygdøy, Fredriksborg, holdt Bygdøy sanitetsforening åpent møte om brystkreft og brukermedvirkning i forskning. Solveig Hofvind, leder av mammografiprogrammet, Kreftregisteret, og Sanitetskvinnenes egen forsker, Nataliia Moshina fra Kreftregisteret, holdt foredrag for de oppmøtte.
– Kreftregisteret har samlet inn data om forekomst av brystkreft siden 1950. På 60-tallet var det om lag 70 av 100.000 som døde av brystkreft i året. I dag ligger tallet nærmere 18 av hver 100.000 – som følge av screeningundersøkelser, sier Solveig Hofvind.
Hofvind forteller videre om brystkreftens «historie» og hvor langt forskningen har kommet, selv om vi fortsatt har en vei å gå. I 1974 ankom Norges første mammograf til Ullevål sykehus. Fram til da ble brystene undersøkt av legene, som gjerne holdt brystene opp mot et skarpt lys.
– Over 90% av kvinner med brystkreft lever i dag fem år etter behandlingen, sier Hofvind.
Hva er årsaken til kreft?
– Den eneste sikre årsaken til kreft, som vi vet om i dag, er røyking av tobakk, sier Hofvind.
Hun forteller videre om de livsstilsfaktorene som kan redusere risikoen for brystkreft; begrenset alkoholinntak, normalvekt, fysisk aktivitet, amming, og å unngå bruk av hormoner i overgangsalderen.
– Brystkreftsvulstene liker østrogen, og kan vokse raskere ved bruk av hormoner som inneholder østrogen. Det er derfor viktig å bruke anti-østrogenhormoner i en overgangsalder, slik at en unngår rask utvikling av eventuelle kreftsvulster, forklarer Hofvind.
Ved siden av livsstilsfaktorene er det noen risikofaktorer man ikke kan gjøre noe med. Det er blant annet å ha mammografisk tette bryst, være bærer av BRCA 1 eller BRCA 2 og å ha en familiehistorie med bryst- og/eller eggstokkreft. Vi vet at man kan fjerne friske organer for å unngå kreft. Hofvind gjorde oppmerksom på at man da bør søke en genetisk veileder. Selv om man er oppmerksom på disse faktorene og går på de regelmessige screeningundersøkelsene, så kan intervall brystkreft oppstå. Dette er en hurtigvoksende krefttype som oppstår i tiden mellom screeningundersøkelser. Da er det viktig å kjenne etter i brystene selv og ta kontakt med lege dersom du kjenner smerte eller kuler du ikke har hatt tidligere.
Forsker på langtidseffekten av brystkreftbehandling
Nataliia Moshina er post.doc og leder prosjektet «Langtidseffekter av brystkreftbehandling», hvor Solveig Hofvind er hovedveileder. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen via Norske Kvinners Sanitetsforening. Målet med prosjektet er å undersøke om den langvarige livskvaliteten og helsen blant brystkreftoverlevende er bedre hos kvinner med screeningoppdaget brystkreft enn hos kvinner med symptomatisk brystkreft.
Prosjektet vil baseres retrospektivt. Et tilfeldig utvalg av kvinner i alderen 50-69 år som har vært diagnostisert og behandlet for brystkreft etter oppmøte i Mammografiprogrammet, i tillegg til de som har hatt symptomatisk brystkreft og de uten brystkreft vil bli hentet fra screeningdatabasen i Kreftregisteret, vil bli invitert til å delta i prosjektet. Et tilfeldig utvalg av disse kvinnene blir da delt inn i fire grupper: de som ble behandlet for screeningoppdaget brystkreft, de som ble behandlet for intervall brystkreft, de som ble behandlet for symptomatisk brystkreft og en kontrollgruppe av kvinner som aldri har hatt brystkreftdiagnose.
Brukermedvirkning i forskning er viktig for å bedre forskningens kvalitet og relevans. Forskningsresultater kan da få større betydning og tas raskere i bruk når de oppleves som nyttige for pasienter og pårørende. Brukermedvirkning innebærer en demokratisering av helseforskningen, og kan bidra til at brukernes perspektiv, behov og erfaringer blir reflektert i forskningen. Vårt håp er at flere sanitetskvinner og lokalforeninger blir involvert i brukermedvirkning i forskning og Sanitetskvinnene har som mål og bygge kompetanse i organisasjonen på dette felt. Bygdøy sanitetsforening representerte den friske kontrollgruppen ved dette møtet, og ga tilbakemelding på spørreskjema for innhentning av informasjon om helse og livskvalitet.