Kvinnerinn

I 1913 fikk kvinner stemmerett etter en lang kamp ledet av blant andre Norske Kvinners Sanitetsforeningen grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Over 100 år senere er det likevel langt igjen til vi har riktig kjønnsbalanse i kommunestyrer og fylkesting. Kvinneandelen i kommunestyrene ble 39 prosent i landsgjennomsnitt etter valget i 2015, og i hele 66 kommuner er den under 30 prosent.

Norske Kvinners Sanitetsforening jobber for et likestilt samfunn. Det er et demokratisk problem at færre kvinner er med på å bestemme lokalt. Kommunestyrene tar viktige beslutninger som påvirker innbyggernes liv, kvinner og menn, jenter og gutter, han, hun og hen. Kjønn er ikke det eneste som påvirker meninger, men det har betydning.

En studie publisert i det nyeste nummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning viser at kvinnelige og mannlige lokalpolitikere har litt ulikt syn på hvilke gruppe de tar størst ansvar for å representere.

I svarene kom det frem at kvinnelige lokalpolitikere opplever et større ansvar for å representere ungdom, eldre, innvandrere og personer som faller utenfor samfunnet enn det mannlige politikere gjør. Det kom også frem i undersøkelsen at kun 5 % av de mannlige lokalpolitikerne kjente et ansvar for å representere kvinner som gruppe. Denne undersøkelsen understreker hvor viktig det er å få flere kvinner inn i lokalpolitiske verv.

Kvinner kan i like stor grad som menn avgjøre bompengesatser eller nivå på eiendomsskatt. Men det er kun kvinner som har kjent på kroppen hvor viktig det er med riktig helsetilbud for gravide eller tilbud til kvinner utsatt for vold. Viktige lokalpolitiske saker risikerer å bli nedprioritert om vi ikke har et bredt representert demokrati som også har fokus på viktige kvinnepolitiske saker.

Noe av skjevheten i representasjon av kvinner skyldes at noen av partiene har færre kvinner på listene, og færre på sikre plasser. I lokalvalget i år er den samlede kvinneandelen blant alle kandidatene ved kommunestyrevalget 43 prosent. Det er en økning på bare 0,3 prosentpoeng sammenliknet med valget i 2015. Når velgerne har sagt sitt så er andelen kvinner langt lavere enn de som stiller til valg. Menns personstemmegivning gir utslag. Som vi hørte i NRK Dagsnytt i dag tidlig krysser som regel menn inn kun menn ved valg, mens kvinner som regel krysser inn både menn og kvinner. Samlet er det flest menn som krysses inn på valglistene.

Flest menn får kryss fordi de har erfaring og posisjon i lokalsamfunnet. Vi må gi også gi kvinner denne muligheten. Det står hundrevis av dyktige damer på listene til alle de politiske partiene, og de trenger din stemme. Dette er en dugnad både menn og kvinner burde bli med på da likestilling gagner alle.

Hvis vi forutsetter at kunnskap og intellekt er jevnt fordelt mellom kjønn, er det ingen grunn til at menn er overrepresentert på den politiske arena. Kvinner er halvparten av befolkningen og bør ha halvparten av innflytelsen.

På tross av en liten framgang av kvinner i kommunestyrene i lokalvalget i 2015 så er fortsatt over 70 % av ordførerne menn. Kun 123 av 428 ordførere etter valget i 2015 var kvinner. Fortsetter vi i samme tempo vil det ta tiår før vi har lik representasjon for kvinner og menn lokalt. 

Som følge av kommunesammenslåinger er antall lokalpolitikere redusert med 1500. Flere kjemper om færre plasser. Hvorvidt dette vil slå ut på kvinneandelen er usikkert. Men vi vet at i mange kommuner er det flere menn enn kvinner som er kjent i det politiske miljøet fra før. Skal flere kvinner få den erfaringen og mulighet til å påvirke må vi aktivt ta grep og krysse flere kvinner inn. Godt valg!

Grete Herlofson
Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Illustrasjon: Jenny Jordahl