Aurskog sanitetsforening sitter sammen med minoritetskvinner på deres Språkvenn-aktivitet.

«Hvis du er innvandrer har du mye større sannsynlighet for problemer med økonomien, helsa og boligen». Ordene er skrevet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i februar i år. Hvorfor er det slik? Og trenger det å være sånn?

I dag er 14 % av menneskene i Norge innvandret fra et annet land. Når en følger dagens innvandringsdebatt er det imidlertid lett å glemme at halvparten av alle innvandrere i landet er fra Europa. Bare 1/3 er i Norge på grunn av flukt, eller fordi de er familiegjenforent med en flyktning.

Harde fakta

Uavhengig av innvandrernes oppholds- og landbakgrunn kommer vi ikke unna IMDis harde fakta som sier at innvandrere er mer utsatt for å få problemer med økonomien, helsa og boligen sammenliknet med befolkningen for øvrig. Og innvandrerkvinner er særlig sårbare.

Årsaker til ulikhet

Kvinner som har flyktet til Norge har sjelden fagkompetanse som er etterspurt her. Mange har også liten erfaring med skoleundervisning, og bekymringer og stress gjør språklæring vanskelig. Da tar det tid å få jobb og inntekt i Norge.

Også arbeidsinnvandrere opplever utfordringer i arbeidslivet tross fagkompetanse. Mange blir i lavtlønte stillinger fordi de ikke lærer norsk godt nok, og karriereklatring går sakte hvis i det hele tatt. Og uten fast, høy inntekt; intet boliglån. Seriøse husleiekontrakter får innvandrere knapt – «selv med» norske referanser. Sånt blir det problemer av.

Begrensede norskkunnskaper, lite nettverk og liten kjennskap til det norske helsevesenet gjør også at mange innvandrerkvinner i praksis ikke bruker helsetjenestene som er ment å ivareta oss alle. Helseforskjellene er store.

Vi vil ikke ha det sånn!

Sanitetskvinnenes tiltak

Språkvenn er en av Sanitetsforeningens syv basisaktiviteter. Lokale sanitetskvinner arrangerer ulike aktiviteter sammen med minoritetskvinner der det snakkes og øves på norsk. Vennskap og trygghet i lokalsamfunn etableres.

Norske Kvinners Sanitetsforening jobber også for at gravide minoritetskvinner med svake språkkunnskaper får ekstra støtte av en flerkulturell doula – en omsorgsperson med samme språklige og kulturelle bakgrunn som fødekvinnen. Doulaen hjelper henne å navigere i helsevesenet, og er til stede under fødselen for å trygge og gi emosjonell støtte.

Dette og alle våre andre integrerings- og inkluderingsaktiviteter er konkrete tiltak for å bedre likestillingen for innvandrere i landet.

Image
En dame viser fram barnebarnet sitt til en annen dame.
På Språkvenn-samlingene blir det ofte snakk om familie. Her viser Aud fra Aurskog Sanitetsforening bilde av barnebarnet sitt.
Likestilling på agendaen

I Norske Kvinners Sanitetsforening er vi opptatt av likestilling. Det har vi bestandig vært. Alle skal ha samme muligheter og rettigheter uavhengig av blant annet landbakgrunn, etnisitet og kjønn. Og fordi vi er opptatt av dette grunnleggende prinsippet, kan vi ikke la være å handle.

Vi vil at IMDis harde fakta utgår på dato, og at direktoratet framover kan melde:

«Hvis du er innvandrer har du lik sannsynlighet for problemer med økonomien, helsa og boligen som resten av befolkningen».

Tekst og foto:
Linn Markussen