Parsellhagen i Hamar, med utsikt over noen plantekasser, og et rødt hus i bakgrunnen.

Hamar sanitetsforenings parsellhage på tre mål er blitt en berikelse for hele byens befolkning

Rådgiver integrering og mangfold, Linn Markussen, besøkte Hamar sanitetsforenings parsellhage med ExtraStiftelsens kommunikasjonssjef, Hege B. Braaten i midten av juli. Samarbeidet og den harde jobben inspirerer!

Tre mål med brennesle, steinrøys og villnis

– Ser du sånn som det vokser bak huset der? Sanitetskvinne Bente Sydtangen, en av de sterke drivkreftene i parsellhageprosjektet til Hamar sanitetsforening, peker mot et område fullstendig overgrodd av ville vekster. – Sånn var det over hele dette området, sier hun.

Det er vanskelig å tro henne. Den tre mål store hagen vi står i denne julidagen 2019, bare ti måneder etter at de fikk tilgang på tomten, er dekket av friskt, kortklipt gress, beplantet med bærbusker og epletrær, og langs fine grusveier ligger 69 plantekasser der det spirer og gror. Rundt omkring står det benker der parselleierne og andre besøkende kan sette seg og nyte omgivelsene.

– Det er ikke lenge siden jeg møtte et eldre ektepar som satt her med matpakke og kaffe på termos. Og sist jeg var her møtte jeg et ungt par med en baby som satt under kastanjetreet der. De har ikke parsell her, de bare syns det er fint å være her, sa de, forteller Grete Hellem entusiastisk.

Hun har tilbrakt mange timer i hagen gjennom sommeren. Hamar sanitetsforening har bidratt sterkt til å forskjønne om rådet.

– Når sanitetskvinnene kommer på banen blir det jo en perle, sier Bente Sydtangen.

– Ja, det er virkelig blitt et rekreasjonsområde, følger Ellen Anderssen opp.

Et skilt som ønsker velkommen til Strandvegen Parsellhage, med litt info.
Det har kostet

– Vi har regnet ut at vi har brukt 400 dugnadstimer her, forteller Grete Hellem.

– Minst! Skyter Bente Sydtangen inn.

– Ja, bare de to ukene før den offisielle åpningen i juni jobbet vi 40 timer her, supplerer en annen.

Damenes ektefeller har også trådt til. I tillegg har sanitetsforeningen måttet involvere profesjonelle aktører, blant annet den eneste gravemaskinføreren som er sertifiserte til å grave akkurat der. Det er Anno museum som eier tomten på Domkirkeodden der Hamar sanitetsforening nå driver parsellhage, og historisk grunn gir en del restriksjoner for graving, felling av trær, og andre endringer i landskapet.

– Det var litt mer omfattende å klargjøre tomten enn vi ventet, men når vi først skulle gjøre dette, ville vi gjøre det skikkelig, forteller Bente Sydtangen.

Det har kostet, men vært gjennomførbart blant annet på grunn av økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen. Kommunikasjonssjefen der, Hege B. Braaten, var med på dette julibesøket i hagen, og lot seg tydelig imponere.

 – Det er veldig fint for oss å komme ut og se hvordan pengene vi bevilger blir brukt lokalt. Det gir oss også sterkere argumenter når vi skal forhandle med Stortinget om tippemidlene, forteller hun.

Videreføring av «Fra flukt til grønn lukt».

I løpet av 2017 og 2018 ble ti lokale sanitetsforeninger med i grønnsakshageprosjektet «Fra flukt til grønn lukt», et prosjekt med tydelig integrerings- og inkluderingsfokus for minoritetskvinner. Etter endt prosjektperiode i 2018 har åtte av foreningene videreført sine lokale hageprosjektet som en del av foreningenes ordinære aktiviteter. Hamar er blant dem.

 – Det er jo det vi i ExtraStiftelsen ønsker skal være resultatet av prosjektene vi støtter, sier Hege Braaten.

En plantekasse med masse grønnsaker i!
Her kan vi alle se hvor mye kjærlighet, hardt arbeid og samarbeid som er blitt lagt ned for å skape så fine planter!
«Kan jeg få bidra mer?»

Parsellhagen har engasjert bredt. Blant leietakere av plantekassene finner en unge og gamle, kvinner og menn, med åtte ulike nasjonaliteter. En av de som har en plantekasse, en kvinne fra Tyskland, hadde henvendt seg til Bente Sydtangen en gang de var i hagen samtidig. «Kan jeg få bidra med noe mer?», hadde kvinnen sagt. Videre hadde hun fortalt at hun hadde bakgrunn som gartner fra hjemlandet. «Det kan jo hende jeg husker noe». En annen familie fra Vietnam kommer til hagen to ganger daglig for å vanne og holde den i stand.

– Plantekassen til den familien er så flott! Rene utstillingsvinduet, forteller Anne-Marie Flensborg, kasserer i sanitetsforeningen. – Og det er jo sånn at vi hjelper hverandre og snakker sammen over kassene uten at vi tenker over det, fortsetter hun.

– Ja, her om dagen møtte jeg en som spurte etter en av damene som pleier å være der. Hun var så spent og lurte på om jeg visste om den damen hadde blitt bestemor ennå. Vi blir jo kjent med hverandre her, forteller Grete Hellem.

Nå på sommerstid hjelper parselleierne hverandre med vanning, høsting, og luking. Dette er virkelig inkludering på sitt beste.

«Det bugner jo over!»

Mens vi er i hagen kommer to damer, Turid Inderberg og Åse Landli, som leier hver sin plantekasse. De er naboer og bor bare et steinkast unna.

– Det er jo så fint å bare gå her og se! Det bugner jo over! Sier Åse.

Og det gjør det virkelig, av squash, salater, solsikker og jordskokk.

– Næh! Se på grønnkålen hennes, da! Turid peker på kassen ved siden av sin. – Den fikk hun jo av meg, men hennes er mye større enn min! Kanskje jeg har plantet for tett? Damene ler.

To venninner deler en parsellhage. Ene damen peker på de flotte grønnsakene, den andre ser på.
Venninnene Turid Inderberg (t.v.) og Åse Landli har hver sin plantekasse i parsellhagen, her beundrer de plantene!
«Et vindu for sanitetskvinnene»

Den store parsellhagen ligger nydelig til rett ved Mjøsas strandpromenade, og daglig passeres området av turgåere, og innbyggerne i Hamar får virkelig opp øynene for Sanitetskvinnene på grunn av denne hagen.

– Vi får jo nesten ikke jobbet i fred, vet du, for det er så mange som kommer bort og stiller spørsmål, ler lokalforeningslederen, Mete Willas. – Hagen har faktisk gitt oss flere medlemmer, fortsetter hun.

– Ja, folk forstår at vi er mer enn gamle damer som strikker, sier Grete Hellem.

Nå vil flere organisasjoner og instanser i kommunen samarbeide. Allerede har Storhamar videregående skole og en barnehage i nærheten hver sin plantekasse i hagen. Det har også kommunens tjeneste for psykisk helse og rus.

– Dette prosjektet er jo helse i alle ledd. Noen kommer hit rett og slett bare for å søke fred og ro, sier Bente Sydnes.

– En annen jeg traff sa at denne hagen har reddet henne. Hun hadde flyttet fra hus og inn i blokk, men etter to år holdt hun på å gå på veggen. Damen sa: «Jeg har jo ikke hatt noen ting å gjøre, så dette er akkurat det jeg trengte», forteller Grete Hellem.

– Ja, vi har virkelig ‘spotted something’, sier Mete Willas.

Fem damer som driver med parsellhagen.
Fra venstre: Anne-Marie Flensborg, Bente Sydtangen, Hege Braaten (ExtraStiftelsen), Ellen Anderssen, MEte Willas og Grete Hellem
"Fortell om fase 3!" 

Interessen for hagen bare øker blant Hamars innbyggere, og 69 plantekasser er ikke nok, syns sanitetsdamene.

– Det er jo så mange som har sagt at de har lyst til å bli med til neste år, sier Anne-Marie Flensborg.

– Ja, fortell om fase 3, oppfordrer Mete Willas.

Bente Sydtangen forteller,

– Her vi står nå stod det et hus, men det ble revet, og vi fikk kjempet til oss den nederste delen av tomta også. Så her skal vi utvide med åtte nye universelt utformet plantekasser så det skal bli enklere for rullestolbrukere å komme til, og i hvert fall seks andre kasser på sidene her.

Planene for fase 3 er klare, men det er lett å se at også denne utvidelsen vil kreve sitt antall i dugnadstimer, for ugresset vokser vilt der det pekes. Det stopper ikke sanitetskvinnene. Damene som driver prosjektet er virkelig driftige, og selv om det har vært og er mye arbeid, er det tydelig at de får mye igjen. Som Bente Sydtangen sa: "Det har vært mye jobb, men det har vært så morsomt! Ja, det er virkelig et gledens prosjekt».

Her kan man sitte i parsellhagen, og se ut over det fine arbeidet med blomster, frukt og grønnsaker.
Her kan en sitte og beundre det harde arbeidet som har blitt lagt ned i Strandvegen Parsellhage.

Tekst og foto: Linn Markussen.