Bilde av direktør Nina Bolme Steinsholt ved N.K.S. Jæren, som sitter på kontoret sitt.

– Vi ønsker å være i forkant, våge å tørre og teste ut for å få et bedre tjenestetilbud for personer med psykiske lidelser. Klarer vi forebyggingen i forkant, og har et godt samarbeid med kommunene slik at folk klarer å ta vare på livene sine, unngår vi at de kommer til oss, sier Nina Bolme Steinsholt, direktør Jæren DPS på Bryne i Rogaland.

N.K.S. Jæren distriktspsykiatriske senter er en privat ideell institusjon som eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening i Rogaland, og med driftsavtale med Helse Vest. Jæren DPS har vært i sanitetskvinnenes eie siden 1967.

Tenker nytt for psykisk helse

Innovasjon og kompetanse er områder som står høyt oppe hos både ledelse, men også de ansatte på sykehuset.

- Vår tankegang er at vi får ikke til ting alene, at det krever et godt samarbeid, og det er grunnlaget for at vi får til en del ting. Vi har et lavt hierarki, og ikke del av et stort helseforetak. Det gjør at hvis ansatte kommer med forslag så må det ikke gjennom mange ledd og styrer for å sette i gang. Det som er spesielt med oss på Jæren DPS er at vi tør å prøve ut nye ting, og så har vi et utstrakt godt samarbeid med de de fire kommunene, og det har mye å si for hvordan vi utvikler oss. Finne samarbeidslinjene med kommunene slik at vi alltid har de rette pasientene hos oss, og de rette pasientene ute i kommunene, sier hun.

Jæren DPS er et senter for voksne pasienter med psykiske lidelser fra 18 år og oppover, og dekker geografisk fire kommuner. Senteret ble i sin tid opprettet da Dale psykiatriske sykehus ble nedlagt. De har i dag flere ulike undervisningsopplegg eksternt om psykisk helse, blant annet åpne møter for alle på Bryne kjøpesenter, og samarbeider med Bryne videregående skole om undervisningsopplegget «God nok lunsj».

I første etasje, rett ved hovedinngangen er sykehusets akutt ambulante team som består av 12 ansatte i turnus, og ble startet opp i 2007. Ideen var å gjøre spesialisthelsetjenesten mer tilgjengelig for befolkningen, og gi raskere hjelp. Takket være et samarbeid med BUP Bryne i 2016 kan teamet nå også hjelpe en yngre målgruppe fra 13 år og oppover.

Vi skal også være et tilbud for unge som har behov for det. Vi er opptatt av å normalisere reaksjoner, å fortelle ungdommen at det er helt normalt å ha det vondt dersom kjæresten har gjort det slutt. Vi blir oppringt av ungdommen selv, men en god del ringer også på vegne av dem, det kan være helsesykepleier, venner eller fastlege, sier Frode Nordanger, leder for akutt ambulant team.

Det akutt ambulante teamet er alltid tilgjengelig, 365 dager i året, 24 timer i døgnet.

Det tar tid å gjøre tilbudet kjent hos ungdommene, og de som er i kontakt med dem, men vi ser en jevn økning i antall henvendelser. Vi markedsfører oss hos helsesykepleier på skolene og på venterommet på legekontoret, sier han.

På kontoret der det akutt ambulante teamet jobber er det mye latter og humor gjennom dagen. Akkurat i dag er det Aslaug Børven Thoresen som er sosionom og familieterapeut, og Senait Cheffena som er psykiatrisk sykepleier, som er på vakt.

De som ringer er ofte i en livskrise, og trenger noen å snakke med. Vi reiser ut der hvor ungdommene er, det kan være på skolen, hjemme, eller at vi går en tur sammen, men mange ønsker også å treffe oss her. Noen har kun behov for en samtale, mens andre er i behov for å bli henvist til videre utredning, forteller teamet.

Du er mer enn god nok

Vi ønsker å være en del av ungdommens psykiske helse, og vi synes det er kjekt å prøve ut nye ting, og et av resultatene av det er «God nok lunsj», sier Steinsholt Bolme.

En undersøkelse utført av en av psykologene ved sykehuset viste en økning på 20 prosent per år i antall yngre kvinner med angst og depresjon i regionen, men også økning på landsbasis. Etter å ha involvert de ansatte om problemstillingen ble prosjektet «God nok lunsj» til.

Vi så at kommunene hadde mye tilbud for barn og unge, men for ungdommer i videregående aldersgruppen etter ungdomsskolen så vi at det var mer fokus på teoretiske skolefag og mindre på det sosiale og klassemiljø. Dette gjaldt særlig klassene på studiespesialiserende program. Da samlet vi sammen Bryne videregående skole, BUP og helsestasjonstjenesten, og så ble «Godt nok» etablert som et pilotprosjekt. Da skolen sa at de ville ta prosjektet inn i skolen og stå for den praktiske gjennomføringen, syntes vi det var veldig bra for da ble vårt bidrag fremdriften av prosjektet og å bidra i undervisningen. Vi gjør dette sammen og det er det viktigste for oss. Gi ungdommene kunnskap og trygghet, at det er helt normalt å møte motstand i livet, og at det er mye press. Gi dem noen verktøy og kunnskap om psykisk helse, sier Steinsholt Bolme.

Representant fra NKS Jæren, Time sanitetsforening og Lyefjell sanitetsforening.
Fra venstre: Bjarne Lemvik (N.K.S. Jæren), Wenche V. Vindingland (Time sanitetsforening) og Ann Sissel Erga (Lyefjell SF).
Styrke seg

Bjarne Lemvik gjør seg klar for å dra fra Jæren DPS og til Bryne videregående skole. Han har vært ansatt som rådgiver i to år, og har tidligere erfaring med forretningsutvikling og annet utviklingsarbeid, og er prosjektleder for «God nok lunsj.

Vi fant ikke tilsvarende økning på de under 18 år, og for å forebygge så vi at vi måtte ta tak på videregående skole. Tanken vår var at vi ville flytte kompetansen til å bli felles hos ungdommene, og dermed gjøre ungdomsmiljøet mer robust til å takle stress, sier han.

Siden det ikke var mulig å komme inn i undervisningen på skolen, ble undervisningen lagt til lunsjpausen midt på dagen.

Vi gikk til sanitetsforeningen og sa at god mat er viktig for god psykisk helse, og dermed kunne vi tilby ungdommene gratis lunsj til foredragene, forteller Lemvik. Det er Lyefjell sanitetsforening, Time sanitetsforening og Bryne sanitetsforening som betaler for lunsjen.     

Jeg er litt spent på hvor mange som stiller opp i dag men tror ikke det er så mange. Det er tentamenstid, noen skal rekke toget, og de har generelt veldig mye å gjøre, sier han.

Denne ettermiddagen er han på vei til Bryne videregående skole. Den er valgt ut i pilotprosjektet fordi det er en stor skole med 1300 elever. Gjennom ett år får elevene foredrag innenfor fire temaer.

Første punkt på blokka er et evalueringsmøte med elevrådsrepresentanter fra de ulike klassene for å høre hva de synes om undervisningen så langt.

Vi ønsker å gjøre undervisningsopplegget godt nok, og da vil jeg snakke med ungdommene om hvordan vi kan gjøre det, gi dem muligheten til å påvirke, og lytte til deres synspunkter, fortsetter han.

En landsomfattende undersøkelse fra Ungdata viser at det å styrke skolemiljøet er det viktigste for å forebygge psykisk helse. Den sier også at hvis du trives på skolen får du det også lettere hjemme med foreldrene.

I auditoriumet samles rundt 15 ungdommer til avdelingselevrådsmøte. Det er ganske bra oppmøte ettersom det bare er en evaluering og ikke foredrag, og Lemvik er fornøyd. 

«God nok lunsj» har fått midler fra NKS og Extrastiftelsen for å drive prosjektet, og er et ettårig pilotprosjekt som startet opp i 2019, men de er allerede blitt oppfordret om å tenke regionalt, og å utvide til flere videregående skoler.

Jeg er veldig positivt overrasket over velviljen som Bryne videregående skole viser ved å samle elevene på skolen for å få dette til. Uten dem hadde vi aldri klart det, sier Lemvik.

Fire videregåendeskoleelever som får undervisning om psykisk helse.
Fra venstre: Simen Johansen, Ingrid Salte, Hanne Haukland og Ezher Ekber.

Disse elevene går i 2. klasse på Bryne videre gående skole, og har siden starten av året fått undervisning i lunsjpausen om psykisk helse for å stå bedre rustet til å takle egne utfordringer, men også for å være en god støtte for venner og medelever. 

Det har vært veldig interessant og viktig fordi du tenker at det ikke angår andre, men så gjør det det. Det er også lettere å vite hva du skal gjøre hvis vennene dine sliter, sier Hanne Haukland.

Elevene er også enige om at dette burde være obligatorisk i undervisningen for alle elever på videregående.