En gruppe minoritetskvinner som kurses i å bli en doula.

En flerkulturell doulas oppgave er å gi den gravide hjelp å navigere mellom instansene i helsevesenet og være tilstede under fødselen for å gi trygghet og støtte. Dette tilbudet med flerkulturell doula ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, gir sårbare minoritetskvinner en tryggere fødsel i Norge.

På doula-kurset, som går over åtte dager, møtes kvinner fra forskjellige land og kulturer med et felles mål: De utdanner seg som flerkulturelle doulaer. En doula er en omsorgsperson som gir emosjonell og praktisk støtte til fødekvinnen.

Og behovet for støtte er stort. Nyankomne gravide minoritetskvinner er ofte i en sårbar posisjon, uten nettverk, mangler språkkunnskaper til å formidle sine behov, og har lite kunnskap om norske forhold. I tillegg bærer flere med seg dårlige opplevelser fra helsevesenet i sitt hjemland. 

Deler livsviktig kunnskap

Elie L. M. Kabishi kommer fra Kongo og er en av 12 deltakere som møttes jevnlig på doula-kurset. Med kjennskap til medisinske forhold, skikker og kultur fra flere verdensdeler, er Kabishi og de andre kursdeltakerne en meget viktig kilde til informasjon. 

– Keisersnitt i Kongo kan være forferdelig. Det hender at både barnet og kvinnen dør.  Kvinnene kan bli veldig redde når de får beskjeden om at barnet må tas med keisersnitt, forklarer Kabishi.

Ofte oppfatter minoritetskvinner det som skjer på norske fødestuer ut fra erfaringer fra hjemlandet, og det kan skape unødvendig stress for mor og det ufødte barnet. 

Jordmor Anne Fjellberg, som underviser i doula-klassene ved Ullevål, forklarer doulaens rolle slik:

– Det handler om å ha en person som oversetter kultur og samfunnsforholdene. Det gjør jobben vår på sykehuset ekstremt mye enklere. En flerkulturell doula gir oss viktige opplysninger, slik at vi kan gi best mulig helsehjelp til fødekvinnene.

Disse kvinnene er også en viktig støtte for fedrene som heller ikke er kjent med forholdene i Norge. Flere har blitt med inn på fødestuen og doulaen har inkludert dem i fødselen.

Prosjektet har overgått forventingene, gitt positive ringvirkninger inn i minoritetsmiljøene og er en viktig støtte til helsevesenet.

Reduserer fødselskomplikasjoner

Leder for doula-prosjektet, Marit Stene Severinsen, som også er utdannet jordmor, er tydelig på fordelene med å ha doula på fødestuen:

– Erfaring fra andre land viser at bruk av doula kan redusere forekomsten av sugekoppforløsning, keisersnitt og store blødninger. At doulaen er der for kvinnene gir en trygghet, en tillit og en forutsigbarhet for de som skal inn i fødsel, sier Severinsen.

Doulaene er viktig på fødestuen. De beroliger den fødende på hennes morsmål og forklarer henne hva bestemte inngrep innebærer her i Norge. Samtidig gir hun viktig informasjon til norsk helsepersonell og forklarer hva som ligger bak kvinnens reaksjoner.

– Minoritetskvinnene uttrykker noen ganger smerte annerledes enn helsepersonellet er vant med. Noen er verbale, andre er opplært til at du skal være stille og klare deg selv, til tross for sterke smerter. Doulaen kan formidle dette til jordmoren, som følger opp med rett behandling. Dette gir en bedre helsetjeneste.

– Mange kvinner bærer traumer med seg, som overgrep under flukten fra hjemlandet. Tapet av kroppskontroll er krevende. En fødselen kan utløse frykt og smertefulle minner. Dette er kritisk informasjon som doulaen kan fange opp, utdyper Severinsen.

Bygger tillit til helsevesenet

Ismahan Ahmed Adan er en av deltakerne fra doula-kurset som kaster lys over somaliske kvinners forventninger til helsevesenet:

– Du kjøper helsetjenester i Somalia. Har du penger eller familie som sender seg penger, har du tilgang til gode helsetjenester. Det er veldig vanskelig å stole på at du får et godt helsetilbud og god behandling uten å måtte betale for det.

Kvinner med kort botid i Norge vet ikke hva som venter dem på innsiden av en norsk fødeklinikk, men doulaene kan hjelpe fødekvinnene med kunnskapene de får fra kurset.

Jordmødrene som underviser på kurset har erfaring fra flyktningleir og konfliktområder, men lærer likevel noe nytt av kvinnene de underviser.

– Vi blir stadig minnet på at den tilliten som vi har til vårt helsepersonell ikke skal tas for gitt, sier både Marit Severinsen og Anne Fjell.

– I undervisningen snakket vi nylig om den helt alminnelige sprøyten som vi setter i den gravide for at livmoren skal trekke seg sammen for å stoppe blødning. Dette utløste spørsmål: Hva betyr det at den trekker seg sammen? Blir vi sterile?

– Dette handler om kunnskap. Mange nyankomne vet ikke om de som jobber i helsevesenet er snille og om de vil deres beste. Og mange er vant med systemer der lege må betales under bordet eller der du må ta med deg egne bandasjer for å få behandling. Da forklarer vi at her får alle et godt helsetilbud – uansett, forteller Fjell.

Prosjektet reddes i siste liten

Flerkulturelle doulaer er etterspurt av jordmødre og flere sykehus i Norge er interessert i et samarbeid.

– Siden i fjor høst har vi hatt 28 fødsler med flerkulturell doula, sier Severinsen. Fastlegene, jordmødrene på helsestasjonene, NAV og asylmottak kjenner til prosjektet og ringer oss for å spørre om vi kan følge opp sårbare gravide kvinner med en doula. Legger man ned prosjektet nå går vi glipp av et viktig lavterskeltilbud, forklarer Severinsen.

Når vårens kull er ferdig har Ullevål utdannet 25 flerkulturelle doulaer som snakker 14 språk.

ExtraStiftelsen har til nå finansiert prosjektet, med midler ut 2019. Det så midlertidig ut som at prosjektet var i fare, helt til Helsedirektoratet kom på banen. Oslo Universitetssykehus (OUS) har nå fått omtrent 2,5 millioner kroner i støtte til å videreføre prosjektet. OUS vil nå samarbeide med sykehus i Drammen, Bergen, Trondheim og Akershus Universitetssykehus. For å kunne oppnå prosjektets fulle potensial, trenger vi likevel mer økonomisk støtte og rekruttering av doulaer fra lokalforeningene – gjerne Språkvenn-deltakere. Ønsker du eller din lokale sanitetsforening å bidra økonomisk slik at prosjektet kan nå flest mulig? Ta kontakt med rådgiver integrering og mangfold, Linn Markussen: linn.markussen@sanitetskvinnene.no.

Vi ser fram til at et så viktig prosjekt blir videreført, slik at våre nye landskvinner får en god graviditet, og en god fødselsopplevelse.