Grete Herlofson poserer ved et tre.

Nytt år ligger foran oss. Ny muligheter, gleder og utfordringer. 2018 er et tilbakelagt kapittel. For ett år siden startet vi entusiastisk og gikk inn i et år der vi kunne feire at Norge for 40 år siden var det første landet i verden som fikk en egen likestillingslov, og 40 år siden lov om fri abort ble vedtatt og kvinner selv kunne bestemme over egen kropp.

Av Grete Herlofson, generalsekretær Norske Kvinners Sanitetsforening

Nå går vi inn i ett nytt år, hvor denne rettigheten er et hett politisk forhandlingskort.

En viktig rettighet er satt i spill. Likestillingsloven fra 1978 skulle fremme likestilling mellom kjønnene og bedre kvinners stilling i samfunnet. Den skulle sikre at kvinner og menn gis like muligheter til utdanning, arbeid og faglig utvikling. For å ha muligheter må man også sitte i førersetet i sitt eget liv. I 1978 kom også loven som ga kvinner rett til selvbestemt abort, uten begrensinger frem til uke 12. I disse dager forhandler Kristelig Folkeparti om å gå inn i Regjeringen Solberg. Ett av Krf’s tydelige krav til Regjeringen er å gjøre endringer i abortloven. I 40 år har kvinner i Norge selv fått kunne bestemme over sin egen kropp. Nå står retten på spill. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp har blitt et politisk forhandlingskort.

Vår egen bistandsminister Nikolai Astrup har uttalt følgende:

«Det er ingen tvil om at kvinners rettigheter er under press flere steder. Det gjelder særlig kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, der krefter vil reversere det vi har oppnådd de siste årene. Prioriteringene til USAs nye administrasjon har ikke gjort min bekymring mindre. Likestilling er helt sentralt for å oppnå FNs bærekraftsmål. Jenter og gutter, kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter. Det er grunnleggende for å skape gode, trygge samfunn. Når andre land blir tilbakeskuende, skal Norge holde fast på målet og styrke innsatsen. Kjernen i Norges internasjonale arbeid for likestilling er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt.»

Rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse har vært og er fortsatt hyperaktuelt politisk. Under FNs kvinnekommisjon, som årlig avholdes i New York, er det til syvende og sist alltid kvinners kontroll over egen reproduktive helse kampen handler om når sluttdokumentene skal signeres. Vi vet at familieplanlegging er veien ut av fattigdom og veien til et likestilt samfunn. Og vi vet at ingen andre enn kvinnen selv kan ta det rette valget. Ingen politiker, religiøs leder eller fordømmende samfunn har bedre innsikt, kunnskap eller kompetanse til å velge enn den som til syvende og sist står med det endelige ansvaret. Kvinnen selv. Derfor er jeg så stolt over at Sanitetskvinner deltok på markeringer for å demonstrerte mot endringer i abortloven rundt om i landet. Leder Mari Friedrich i Levanger Unge Sanitetsforening understreket i sin appell under markeringen i Steinkjer tydelig behovet for å si et rungende nei til endring i abortloven. Våre formødres kamp og de rettigheter de oppnådde skal ikke og må ikke reverseres.

Kvinners rettigheter og likestilling er ikke oppnådd for evig og alltid, men må kjempes for hver dag. Dette ser vi tydelige bevis på gjennom dagens abortkamp. Det er vel og bra at Regjeringen vil kjempe for likestilling og å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt i sitt internasjonale engasjement. Men vi trenger en Regjering som også prioriterer dette på hjemmebane. Derfor, nå som før, går vi inn i ett år der vi trenger sterke og tydelige kvinneorganisasjoner. Både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er frivillige organisasjoner og grasrota som alltid har og som fortsatt står på barrikadene for å sikre kvinner like muligheter til arbeid, utdanning og deltagelse i samfunnet. Takket være 41 500 medlemmer har Sanitetskvinnene fortsatt landets sterkeste kvinnestemme.

Bruk stemmen

I år er det kommune- og fylkestingsvalg. Viktige valgkampsaker er viktige likestillingsspørsmål. Hvordan vi skal sikre gode liv for barn, unge og eldre? Valgkampen vil handle om skolehelsetjeneste, om hvordan sikre en god eldreomsorg, en forsvarlig og tilrettelagt fødsel- og barselomsorg, at kvinner kan leve et liv uten frykt for vold og overgrep og hvordan man lokalt kan bidra til at minoritetskvinner kan få delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Dette er sentrale temaer som også er våre saker, bruk valgkampen til å sette press på politikerne. Still eksempelvis spørsmålet om kommunene har en handlingsplan for vold i nære relasjoner?

Og skal vi sikre at vi har et representativt demokrati må representanter fra hele befolkningen være en del av beslutningsapparatet. Derfor, når valgdagen kommer, bruk stemmeretten din. Og bruk også muligheten du har til at kvinner også får delta i de organer beslutninger fattes. Kryss kvinner inn! I dag utgjør kvinner fortsatt under halvparten av de folkevalgte i kommunestyret. 66 kommuner har en kvinneandel på under 30 % og to kommuner er nede i 17.6 prosent: Hjartdal kommune og Hurdal kommune. Dette er status etter 106 år med stemmerett og 40 år etter at Norge fikk en egen lov om likestilling.

Husk at det eneste skåret i gleden for Fredrikke Marie Qvam etter at kampen for allmenn stemmerett var vunnet i 1913, var skuffelsen over at det ikke førte til flere kvinner til valgurnene. Hun syntes også at prosenten på antall kvinner i politiske styrer og stell var alt for lav.

En pris som gir håp

I høstmørke ble det tent et lys av håp da det ble gjort kjent hvem som skulle motta årets Nobels Fredspris. Den gikk til Dr. Denis Mukwege, ved Panzi sykehuset i Kongo, som i snart to tiår har operert og hjulpet kvinner som er ødelagte, både fysisk og psykisk, etter grove seksuelle overgrep som våpen i en langvarig konflikt. Med fare for eget liv har han jobbet for å få internasjonal bevissthet om bruken av seksualisert vold som våpen i krig. Denis Mukwege delte prisen med den unge menneskerettsaktivisten, Nadia Murad som selv er et offer for krigsforbrytelser. Modige Nadia aksepterte ikke de sosiale kodene som tilsier at kvinner skal tie og skamme seg over de overgrepene de er blitt utsatt for. Hun har vist et usedvanlig mot ved å fortelle om sin egen lidelse og tale ofrenes sak. Under tildelingen den 10.desember var representanter fra Sanitetskvinnene tilstede for å hedre prisvinnerne under utdelingen i Oslo Rådhus og under gallamiddag til ære for prisvinnerne på kvelden. Sanitetskvinner fra omsorgsberedskapsgruppa i Oslo var vakter i fakkeltoget til ære for prisvinnerne, hvor omlag 4 500 mennesker gikk gjennom Oslos gater for å hedre to store helter. Prisvinnernes budskap til verden under sine taler var: godta ikke forskjellsbehandling av kvinner og menn, si ifra når kvinner utsettes for overgrep og engasjer dere for å sikre like rettigheter. Det gjør vi Sanitetskvinner, på det 123. året.

Retten til et liv uten vold

Fredsprisen viser at enkeltmennesker kan gjøre en forskjell. Årets tildeling er en pris til alle kvinner som lever med vold eller har vært utsatt for overgrep. Statsministeren vet at vold og seksuelle overgrep mot kvinner foregår også i fredstid. I Norge opplever 1 av 10 kvinner å bli voldtatt i løpet av livet, og mellom 6-9% av alle kvinner i Norge lever i forhold preget av vold og overgrep. Det bor i dag like mange kvinner og barn på landets krisesenter som det har gjort de siste 25 årene. Kvinner og barn lever på hemmelig adresse fordi dette er det eneste tiltaket samfunnet har for å beskytte dem mot vold, fra ekspartner/barnefaren. Vold mot kvinner er fortsatt ett stort likestillingsproblem. I ett av verdens mest likestilte land er de kvinner som ikke tør å delta eller har muligheten til å delta i samfunns -og arbeidslivet på grunn av vold. Hjemmet er en krigssone, og målet er kvinnene og barna.

Gjennom prosjektet Ressursvenn – guide til ny giv er frivillige Sanitetskvinner trygge støttespillere som bidrar til at den voldsutsatte finner tilbake til sine ressurser, og viser veien til et nytt liv uten vold. I desember kunne Oslo Sanitetsforening motta Samarbeid- og samordningsprisen for arbeid mot vold i nære relasjoner.

Å leve et liv uten vold er en menneskerett.

Gjør en forskjell mot hatet

Klimaet i den offentlige debatten har hardnet til, og på sosiale medier lever nettroll som bruker tastaturet som «maskingevær», og spytter ut hatske og ofte seksistiske kommentarer. Ofte er frykt for det ukjente en bakenforliggende årsak. Et yndet mål for hatske kommentarer er unge kvinner som våger å ta ordet i samfunnsdebatten. Hatske kommentarer og trusler er skremmende. Dette gjør at mange etter hvert kvier seg for å delta i det offentlige ordskifte. Dette truer igjen viktige løpende diskusjoner som er helt sentral i et moderne demokrati.

Man trenger ikke å krysse landegrenser for å møte frykt for det ukjente. Fremmedfrykt kan ramme oss i møte med mennesker som er litt ulike oss selv, kommer fra en annen kultur, har et annet språk, en annen religion eller skikker som er litt ulike de vi kjenner. Men, det er i de store forskjellene man lærer mest om seg selv, på godt og vondt. Vær raus – gi forskjellen en sjanse. Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland skrev i sin leder i Fredrikke før jul at hun i stedet for å stresse i adventstiden skulle hun gi et smil til en fremmed. Det ville gjøre godt for dem begge. I følge Kongens nyttårstale er han helt enig med Egeland.

-Mitt nyttårsønske er at vi alle møter en fremmed med raushet og et smil, sa den kloke Kongen vår.

Det er når mennesker møtes at store ting skjer, både ute i foreningene og når Sanitetskvinner over hele landet møtes på felles arenaer. Alle store ting begynner i det små. Fra noen få kvinner i Christiania i 1896 til 41 500 Sanitetskvinner i Norges største kvinneorganisasjon nær 123 år senere. Vi trengs definitivt fortsatt, og vi skal fortsette å stå på barrikadene, for voldsutsatte kvinner og minoritetskvinner, vi skal fortsette å tette medisinske kunnskapshull innen kvinners helse, vi skal jobbe videre for gode oppvekstvillkår for våre barn og unge, og vi skal sikre at vi både identifiserer behov og etablerer tilbud der behovet er tilstede. Det er vår tradisjon, og takket være deg som medlem har vi mulighetene til å gjøre det.

Godt nytt år!