En mor holder en liten baby som ser i kamera.

Tiden er moden til å si ifra og påvirke de lokale prosessene knyttet til barselomsorg i Norge. Vi kan ikke kompromisse på mor og barns trygghet og helse.

Sanitetskvinnenes hjerte har alltid banket varmt for mor og barns helse. Vi startet helsestasjonene, etablerte husmorvikarordning under mors sykdom og nå tilbyr vi e-helseprogrammet Mamma Mia, som virker forebyggende mot fødselsdepresjon, til alle fødende i Norge.

– Vi har en lang tradisjon i det å styrke symbiosen mor og barn, og det skal vi fortsette med, sier Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver Kvinnehelse i N.K.S.

Nyansert bilde

Media skriver bekymringsmeldinger, dramatiske overskrifter og innlegg fra fødselsleger, jordmødre og barneleger om dagens utvikling og kommende dagers barselomsorg. Allmennlege Kari Mogstad sier at barselomsorgen er til å gråte av. Barnelegen Ola Didrik Saugstad sier til Aftenposten at for tidlig hjemreise vil bety at noen risikobarn ikke vil fanges opp i tide, og jordmorforeningene sier at barselkvinnene er blitt en salderingspost for å spare penger.

– Sanitetskvinnene er også bekymret, spesielt for hva fremtiden vil bringe, men vi må nyansere bildet litt. Er dette så ille som «alle» vil ha det til? I dag er det under 60 000 fødsler i året i Norge, og de aller fleste gravide er i gode hender, påpeker Swärd.

De fleste fødsler skjer på sykehus. De fleste er også fornøyde og vi har nasjonal faglige retningslinjer for barselomsorgen fra 2014 som sier:

«Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner».

Sikkerhetsnett er nødvendig

For 30 år siden lå kvinner fem dager på barsel etter fødselen, nå er det kortet ned til et par dager og i enkelte tilfeller 6-8 timer, da etter mors ønske.

Det er veldig mange fødebarselkvinner som ikke trenger å overnatte, som ikke trenger ammestøtte, eller spesiell observasjon av barnet, og som kan tas vel hånd om i hjemmemiljø dersom mottaksapparatet i kommunen fungerer tilfredsstillende. Det er her de store utfordringene er, med en virkelighet som ikke alltid er optimal. Det at hjemmebesøk er til stede og opprustet i kommunene, at det finnes tilbud om ambulerende jordmødre. Alt dette som var intensjonen i samhandlingsreformen.

Skal barselkvinnene «presses og tvinges» tidligere ut fra sykehuset må det bygges opp et sikkerhetsnett rundt mor og barn, med en individualisert oppfølgingsplan.

– N.K.S. mener at det må skje en overføring av oppgaver til kommunen, at kommunen må ruste opp jordmortjenesten og at antall jordmødre må økes. Vi mener også at det må være tid nok på sykehuset til observasjon av mor og barn for å kunne fange opp faresignaler ved den nyfødte. En god barselomsorg er viktig for å kunne opprettholde vår høye ammefrekvens og lave spedbarnsdødelighet, understreker Swärd.

Våre myndigheter legger vekt på at vi skal ha pasientens helsetjeneste og likeverdige helsetjenester. N.K.S. mener også at det bør være en sterkere brukerstyrt helsetjeneste.

Nasjonale forskjeller

Det er nasjonale forskjeller i barselomsorgen. Vi er kjent med at det ved Oslo Universitetssykehus sin kvinneklinikk, som er landet største med i underkant av 10 000 fødsler i året, ikke foreligger noen planer om å tvinge barselkvinner ut etter 6-8 timer. Vi kan derfor ikke skjære alle over en kam.

Men det bekymrer Sanitetskvinnene sterkt at Haukeland universitetssykehus, som planlegger ny klinikk som skal stå ferdig i 2023, skal bli innrettet slik at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem 6–8 timer etter fødsel. Og at arealer til egne barselrom for mor og den nyfødte skal fjernes. Det er signaler om at Stavanger også er på vei i samme retning.

– Tiden er derfor overmoden til å si ifra og påvirke de lokale prosessene knyttet til barselomsorg i Norge. Vi kan ikke kompromisse på mor og barns trygghet og helse. Alle ønsker vi jo den beste start for mor og barn. Skal vi fortsatt skryte av verdens beste helsevesen, bør god fødselsomsorg være første prioritet, sier Elisabeth T. Swärd.