Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland

For 2018 bevilger Sentralstyret midler fra N.K.S.' FoU-fond til forskning på revmatisme, kvinnehjertet, minoritetskvinnehelse og forebygging av konsekvens av skjønnhetstyranniet.

Midler samlet inn blant landets sanitetskvinner, utgjør kapitalen i forsknings- og utviklingsfondene for N.K.S. På sentralstyremøte 14. desember 2017 ble det avgjort hvilke prosjekter som skal få støtte fra fondene for 2018.

Revmatisme og hjerte- og karsykdommer

Årsakene til at de fleste revmatiske sykdommer medfører en risiko for hjerte- karsykdom er ukjent. N.K.S ønsker gjennom tildeling av forskningsmidler til en doktorgrad blant annet å se på hvorfor er det slik og hvilke effekter anti-revmatisk behandling har, på utviklingen av disse sykdommene.

Vil tette kunnskapshull på kvinnehelse

– Arbeidet skal foregå ved N.K.S. Revmatismesykehuset på Lillehammer, der vi allerede har et meget faglig sterkt og anerkjent forskningsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt, sier seniorrådgiver og forskningsansvarlig i N.K.S., Elisabeth T. Swärd.

– Dette er et meget spennende arbeid ledet av Ivana Hollan med stipendiat Huynh Phoung Thao Nguyen. Spesielt positivt er det også at søknaden kommer fra en av våre institusjoner, påpeker Swärd.

Endring i blodtrykk og hjerte- karsykdom hos kvinner

Høyt blodtrykk er den viktigste årsak til hjerte- og karsykdom hos kvinner. Fra 40-års alder øker blodtrykket mer hos kvinner enn hos menn, og en større andel av kvinner enn menn over 60 år har høyt blodtrykk.

N.K.S har tildelt midler til en doktorgrad ved Hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus med stipendiat Ester Anne Kringeland veiledet av professor Eva Gerts og Grete Tell, dr.philos. Målet med prosjektet er å undersøke hvordan endring i blodtrykk i 40-årene påvirker risiko for hjertekarsykdom, om denne endringen i blodtrykk påvirker risiko for hjertekarsykdom 20 år senere og om denne risikoen er forskjellig hos kvinner og menn.

– Dette er et veldig viktig arbeid. Sanitetskvinnene etterspør kjønnsspesifikk kunnskap der den finnes eller framskaffer kjønnsspesifikk kunnskap selv gjennom egne tildelinger når det er nødvendig. Dette er viktig for kvinnehjertet, og gir kunnskap som er livsnødvendig og etterlengtet, sier Swärd.

Resultatene ventes å bidra til at leger i primærhelsetjenesten lettere kan identifisere kvinner med særlig høy risiko for hjertekarsykdom, og dermed gi mer individualisert og forebyggende behandling.

Mammamage – et problem etter fødsel?

Det er i dag et stort press på kropp og utseende blant jenter og unge kvinner, og mammamage oppleves som et kosmetisk problem for mange kvinner etter fødsel. N.K.S. gir Idrettshøyskolen ved stipendiat Sandra Lødeng Gluppe veiledet av professor Kari Bøe forskningsmidler som faller inn under satsningen på konsekvenser av skjønnhetstyranniet.

Mammamage (Rectus diastase) er definert som en svekkelse langs midtlinjen til de to muskelbukene i maven. Tilstanden kan vedvare hos mer enn 30 % 12 måneder etter fødsel, og det er i dag svært lite kunnskap om risikofaktorer og hvordan tilstanden kan forebygges eller behandles. I sosiale medier er det i dag et stort fokus på hvordan diastasen kan forebygges eller trenes bort, uten at rådene er forankret i forskningsbasert kunnskap.

Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan mødre opplever kroppen sin og særlig magen sin etter fødsel. Prosjektet skal ta for seg korsrygg- og bekkenleddssmerter og dysfunksjon i bekkenbunns-muskulaturen, sammenhengen mellom mammamage og magens muskelstyrke, og effekten av ulike trenings- og mageøvelser.

Reproduktiv helse blant papirløse gravide immigrantkvinner

Papirløse gravide migranter har få formelle rettigheter når det gjelder tilbud om svangerskapsomsorg og fødselshjelp i Norge. Noen får allikevel tilbud på helsestasjon med jordmortjeneste. Sykehusene tar som regel imot fødende papirløse uten å kreve betaling, men dette er ikke en formalisert rettighet.

Det finnes ikke noen systematisert kunnskap om hvor mange papirløse som føder i Norge i dag. Det er også ukjent i hvilken grad de papirløse gravide får adekvat svangerskapsomsorg, hvordan det går med fødsler og oppfølging i barseltiden.

– Gjennom tildelingen av forskningsmidler, ønsker N.K.S å få en økt forståelse for opplevelsen av å være papirløs migrant og fødende, i en usikker livssituasjon, sier forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd.

Dette er å sette fokus på en spesielt sårbar gruppe kvinner. Videre å finne ut om de får nødvendig tilgang til svangerskapsomsorg og helsetjenester, og hvordan det går med mødrene og nyfødte barna etter fødsel.

Prosjektet utgår fra Nasjonal Kompetansetjeneste for kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet ved Post doc stipendiat Nanna Voldner og professor Siri Vangen. Gjennom dette ønsker N.K.S styrke vårt arbeid innenfor området minoritetshelse.