Bilde av Astrid Nøklebye Heiberg

– Å være til nytte er et grunnleggende behov hos oss mennesker. Det et menneske trenger aller mest, er et annet menneske, sier Astrid Nøklebye Heiberg.

Og det er dette grunnleggende behovet man finner igjen i frivilligheten, nemlig å være den ene som gjør en forskjell for andre.

– Det kommer til å være behov for mye frivilligheten i samfunnet i årene som kommer. Om noen år vil vi stå overfor en svært dramatisk situasjon innen helse- og omsorg. Etterkrigsårenes store barnekull gjør at Norges befolkning i 2030 tilsier at 1/3 del av befolkningen skal forsørge 2/3 deler av befolkningen. Fordelt mellom de eldste og de yngste blant oss. Dette kommer til å kreve mange ekstra hender, sier psykiateren og politikeren.

Nøkleby Heiberg legger til at denne situasjonen gjør at frivillig sektor og sivilsamfunnet får økt betydning for å aktivisere og styrke sosial deltakelse.

Flere må bli frivillige

For frivillige organisasjoner betyr det fokus på rekruttering.

– Når det ikke var så vanlig at kvinner var i arbeid, var det behov før den type møteplasser som Sanitetskvinnene kunne tilby. Derfor hadde store kvinneorganisasjoner flere medlemmer enn i dag. Dere må rekruttere. Dere må rekruttere folk før de blir pensjonister. Vi vet at det er de som er aktive når de er yrkesaktive er de som også er aktive som pensjonister. De må aktiveres før de velger å bare være på hytta eller i «Syden», sier Nøkleby Heiberg.

Som lege og professor forbinder hun ikke god helse med det å sitte stille, eller ikke lenger være nysgjerrig.

– Arbeid er viktig for helsen, mener hun.

Aktivist

Hun og Fredrikke Marie Qvam deler noen felles trekk. I likhet med Fredrikke oppdaget Nøkleby Heiberg at samfunnet ikke forventet det samme av henne som av gutta. Det ble forventet mindre av henne, rett og slett fordi hun var født jente.

– Jeg oppdaget av vi jenter fikk lettere regneoppgaver enn guttene, og vi fikk heller ikke undervisning i fysikk. Dette førte jo til at når jentene begynte på realskolen gikk våre karakter litt ned. Da ble det jo «bevist» at jentene hadde andre evner enn guttene, og det ble et selvoppfyllende profeti, sier Nøkleby Heiberg.

Fra den dagen gikk hun sine egne veier.

Første kvinne

Hun var landets første kvinnelige psykiater som tok doktorgrad, og disputerte på selveste 8.mars.

– Den gangen var det ikke så vanlig å ta doktorgrad, og det var menn som gjordet det. Når jeg så de som holdt på med sin doktorgradsarbeidet sitt, tenkte jeg at jeg er ikke noe dummere enn dem, sier hun.

Nøkleby har vært landet første kvinne på en rekke arenaer. Også internasjonalt. Hun var landet første kvinnelige president i Røde Kors og første kvinnelige president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 1997–2001. Her gjorde hun lynkarriere.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen holder til i Genève i Sveits. Komiteen har en særstilling i folkeretten, som handler om hva stater kan gjøre og ikke gjør mot folk. Hovedmålet er å regulere forholdet mellom stater.

Menn og ego

– Det skulle være en stor konferanse i Genève om Folkeretten, og hele arrangementet sto i fare på grunn av en manns store ego. Så fant de høye herrer ut at i Norges Røde Kors var det en ny president som hadde bakgrunn som politiker, sier Nøklebye Heiberg.

Hun lyktes. Konferansen ble gjennomført, og hun gikk til topps i det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger.

– I den tiden jobbet jeg tett sammen med Vidar Helgesen (H), som er utrolig dyktig og med masse gode humor. Det er det mange som ikke vet at han har, ler hun.

Fikk yrkesforbud

Astrid Nøklebye Heiberg har gått foran og vist at kvinner ikke har noen problemer med å fylle posisjoner som tradisjonelt fylles av menn. Hun har et sterkt engasjement for alt som er urettferdig og hun er uredd. Allerede tidlig i karrieren jobbet hun for at homofili måtte fjernes som en psykiatrisk diagnose. Det gikk så langt etter en diskusjon med noen av Kirkens menn, at hun meldte seg ut av statskirken.

81-åringen er en friskus, og lunta er fortsatt kort når det kommer til urettferdighet. Hun synes det er urettferdig at folk ikke kan få lov å jobbe så lenge de vil og orker. Selv måtte hun slutte som professor da hun var 70 år, og da hun var 75 år mistet hun retten til å kalle seg psykiater.

– Opplevde du dette som å få et yrkesforbud?

– Ja.

Svaret kommer kort og bestemt, og hun legger til:

– Lovverket må endres. Arbeidsmiljøloven ble laget den gangen arbeidslivet så annerledes ut. Med unntak av noen få yrker, der det ikke slik lenger at folk har fysisk krevende arbeid. Mange har ikke det lenger, men dette tar ikke Arbeidsmiljøloven hensyn til. Også så man at de eldre vil fortrenge arbeidsplasser for de unge. Dette er et feilaktig resonnementet, slår hun fast.

Så ringte en minister

Det var en mann som forsto at det fortsatt var mye restarbeidsevne i en godt voksen dame.

– Da helseminister Bent Høie ringte og spurte meg om jeg ville bli hans statssekretær, spurte jeg: Vet du hvor gammel jeg er? Han svarte, ja nettopp det visste han, sier hun med smittsom latter.

Nå er det eldre og seniorsaken hun vier sin tid til. Regjeringen har kommet med strategi for et aldersvennlig samfunn som heter: «Flere år – flere muligheter».

Så kan vi alle tenke at klart når man er 81 er man opptatt av seniorpolitikk, men det er faktisk for dem som i dag er i femti-årene, som vil høste godene av Nøklebye Heibergs engasjement.

Rekordmenneske

Astrid Nøklebye Heiberg er ikke lenger yngst i alt, men aldersrekorder setter hun ennå.

Hun er hittil den eldste statssekretæren, og den eldste som har fått avskjed i nåde. Og det er det bare Kongen i statsråd som gir. Hun er også den eldste i 4. etasje i Høyres hus.

– Her får jeg brynet meg i diskusjoner med ungdommen. Det er så moro når de sier meg imot, for det handler om likeverdighet.