– Det er gamle utfordringer på nye arenaer. For unge er det ikke noe skille mellom sosiale medier og det som skjer ansikt til ansikt, sier doktorgradsstipendiat Per Hellevik ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Sammen med andre fagpersoner kastet han lys over temaet digital vold da rød knapp-alliansen arrangerte halvdagskonferansen «Kontroll+Alt+Delete» mandag 27. november.
Også når det gjelder digital vold er jenter mest utsatt. Minst like utbredt som tradisjonell vold.
Makt og kontroll
– Rundt 29% har vært utsatt for digital kjærestevold. Som i andre voldsformer er kvinner utsatt i større grad enn menn, sier Hellevik.
Volden handler om å oppnå kontroll av en person i håpet om å få hevn eller få viljen sin, enten å truet til seg sex eller å gjenoppta et avsluttet kjæresteforhold. Dette gjøres gjennom å spre rykter, hetse og true. En kan også gi seg ut for å være den personen for å kunne ødelegge vennskapsforhold.
– Makt og kontrollaspektet er det samme. Det er mange likheter mellom tradisjonell vold og digital vold. Partner er eldre enn deg selv, noe som gir høyere risiko. Rus og annen risikoatferd øker faren for vold. Skjer det digitalt skjer det også ofte ansikt til ansikt, men ikke alltid. Det er lettere å utføre digitalvold. Du kan gjøre det hele døgnet, og du kan være anonym. Denne volden en forlengelse av den tradisjonelle volden, sier Per M. Hellevik.
Han presiserer at kunnskap om voldens mekanismer er viktigere enn kunnskapen om teknologien som benyttes.
Nakenbilder blir ikke borte
– De «kjedelige» bildene på nettet blir borte, men ikke nakenbilder. De kan ende opp på en side for spesielt interessert, med informasjon helt ned på navn og alder på jente og området hun er fra. På den måten kan det sitte gutter og menn på nettet som faktisk etterlyser nakenbilder etter navngitte jenter. For en som vet hvordan en skal lete, er det lett å finne mye informasjon om en person på nettet. Det hjelper ikke med hemmelig telefonnummer hvis det er forsinkelser i fjerning av adressen din på elektroniske kataloger, sier politioverbetjent Hanne Andreassen, ved Kripos.
Hennes råd mot digital vold er som følger:
- Tenk over hvem du deler bilder og annet med
- Gjennomgå med jevne mellomrom personverninnstillingene på sosiale medier
- Slå av «stedstjenester»
- Slett apper og programvare du ikke bruker
- Ikke gå med på kravene til utpresser
- Ta å sikre alle korrespondanse, gjerne ta skjermdump og noter deg brukernavn med mere
- Ta kontakt med politiet
Viktig med holdninger
Under tittelen «Hvilke tiltak trengs mot digital vold?», ble halvdagskonferansen avsluttet med en politisk debatt. I panelet satt likestillingsombud, Hanne Bjurstrøm, leder i Justiskomiteen, Lene Vågslid (Ap), Bjørnar Moxnes (Rødt) og Heidi Nordby Lunde (H).Debatten ble ledet av dagens konferansier, Asta Busingye Lydersen.
Det hersker ingen uenighet om at hatefulle ytringer og digital vold må følges opp og settes på dagsorden, og må få konsekvenser for gjerningsmannen. Men det uenighet om virkemidlene.Lene Vågslid ønsker tydeliggjøring av lovverket.
– Politiet trenger ressurser. Disse sakene skal prioriteres. Konsekvensene for de som rammes er enorme, og vi ligger langt etter innen kompetanse. Jeg er enig med Bjørnar Moxnes, om at det må satses på mer kunnskap og mer folkeopplysning. Ingen må tro at du kan gjøre hva du vil på nettet, sa Vågslid.
Bjurstrøm etterlyste at noen fra regjeringen står frem og sier at dette er et stort problem, og at det bør komme en strategi på digital vold.
– Vi vet ikke om vi har de straffebestemmelsen som vi trenger, og vi trenger mer kunnskap og ressurser hos politiet. Med dagens ressurser må politiet prioritere overgrep på nettet mot barn, og det forstår jeg, sa Hanne Bjurstrøm.