En ung jente ser på mobilen sin.

– Digital vold er som all annen vold noe man ikke skal finne seg i. Dersom man opplever å bli utsatt for digital vold må man anmelde det til politiet, sier Hanne Andreassen i Kripos.

Fire av ti tenåringer har opplevd digital vold av en kjæreste viser tall fra STIR-undersøkelsen (2015). Det vil si utpressing, trusler, deling av bilder og negative ytringer på nettet. Konsekvensene kan være store - både for utøveren og for offeret.

27. november arrangerer Rød knapp-alliansen Stopp vold mot kvinner konferansen Kontroll+Alt+Delete – den digitale volden for å sette fokus på tema.

Anmeld digital vold

– Vi vet at det å bli utsatt for dette kan får store konsekvenser for offeret og det er derfor viktig for oss i politiet å snakke om disse fenomenene. Både for å forsøke å forhindre at det skjer, men også for å informere om hva man må gjøre dersom det har skjedd, påpeker Hanne Andreassen i Kripos.

På konferansen holder hun innlegg om teknologiens muligheter: Stalking, trusler og annen vold mot kvinner.

Forfulgt på nett

Web og sosiale medier er fulle av informasjon om oss alle. Er man god til å lete, kan man finne ut veldig mye om en annen person.

– Det kan være adresser, telefonnummer, familiemedlemmer, venner, interesser, vaner, holdninger, politisk ståsted, yrke og en hel masse annet. Mye av dette er lett tilgjengelig informasjon som kan misbrukes. Selv om man passer på hva man selv deler og hvem man deler det med, så kan andres publisering, deling og tagging gjør at det finnes offentlig tilgjengelig informasjon man ikke er klar over, understreker Andreassen.

Nyere teknologi gjør det også mulig å overvåke andre personer på en mye enklere måte enn tidligere. Det finnes apper som gjør at man kan spore en enhet, for eksempel en mobiltelefon, og det finnes metoder for å overvåke chat og nettsurfing på en datamaskin.

Når barn er offeret

– På Seksjon for seksuallovbrudd ved Kripos jobber vi mest med saker hvor barn er offeret. Man har de siste tre årene sett en markant økning i antallet bilder og videoer som barnet selv har tatt. Noen av disse har kanskje i utgangspunktet blitt delt frivillig, mens andre er et resultat av seksuell utpressing. En overgriper har lurt et bilde fra barnet og bruker dette til å true og presse barnet til å sende flere bilder eller gjøre handlinger som svarer til seksuell omgang mot seg selv foran webkamera. Dette er voldtekt. Hvis barnet er under 14 år, er det voldtekt selv om det ikke er brukt truende atferd for å få barnet til å utføre handlingene, sier Andreassen.

Ofte er det kun en anmeldelse til politiet som får overgriperen til å slutte med utpressingen, men altfor få av ofrene går til politiet. De føler kanskje skyld i det som har skjedd eller de skammer seg over å ha blitt lurt inn i det. Noen vet ikke en gang at de har blitt utsatt for noe straffbart.

– Seksuelle fremstillinger av barn og bilder og videoer av seksuelle overgrep mot barn er å regne som valuta på enkelte nettverk på web. Disse bildene spres til personer over hele verden og de blir aldri borte, understreker hun.

Nakenbilder på avveie

Også voksne blir utsatt for at nakenbilder av dem spres. Både gutter og jenter, menn og kvinner blir rammet.

– Noen ganger spres nakenbildene uten annet mål enn at det skal bli ubehagelig for den som er avbildet. Andre ganger brukes trusler om spredning som pressmidler for å oppnå noe. Det kan være penger, flere bilder, seksuell omgang eller annet.

Råd dersom man har blitt utsatt for seksuell utpressing:

  • Ikke betal noe. Ikke del flere bilder eller videoer.
  • Ikke forsøk å deale med dette alene.
  • Ta vare på kommunikasjon med overgriperen eller utpresseren. Ikke slett noe.
  • Slutt å kommunisere med overgriperen. Blokker vedkommende på alle aktuelle nettjenester.
  • Viktigst: Gå til politiet. Du skal bli tatt alvorlig og få hjelp.