Christine Sundgot-Borgen og Kethe Elgsem Engen.

– Målet vårt er å utvikle et undervisningsopplegg som kan brukes i skolen slik at elevene får et godt forhold til kroppen sin, og bidra til kunnskap som gjør at de kan håndtere kroppspresset.

Det opplyser doktorgradsstipendiatene Christine Sundgot-Borgen og Kethe Elgesem Engen, som er finansiert av henholdsvis Norske Kvinners Sanitetsforening, og av ExtraStiftelsen via N.K.S. Begge er tilknyttet Norges Idrettshøgskole. Det handler om sunn kroppsopplevelse, som også er tittelen på doktorgradsarbeidet deres.

Bakgrunnen for studiet er det faktum at 40-70 prosent av ungdommer i videregående skole opplever alvorlig kroppsmisnøye. I tillegg er det funnet en forekomst av forstyrret spiseatferd på 45-65 prosent blant norske 15-17 åringer. «Generasjon perfekt» og tilhørende kroppsmissnøye truer ungdoms fysiske og mentale helse.

Sunn kroppsopplevelse

– Kroppsbildet og det opplevde presset om å ha et spesifikt kroppslig utseende vies stor oppmerksomhet i media. Unge rapporterer at de opplever et økt press om å være perfekt på flere arenaer i livet, som for mange fører til økt stress. Det rapporteres om at dette fører til problemer for de unge i hverdagen. I stortingsrapporten «Livsmestring i skolen – for flere små og store seire i hverdagen», på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, blir det etterspurt tiltak i skolen for at elevene skal lære seg å håndtere dette presset. For å få til dette må de få kunnskap og forutsetninger til å takle det samfunnet de vokser opp i enda bedre, for de av ungdommene som ikke allerede gjør det, sier Christine Sundgot-Borgen.

Dette er et tema som mange har meninger om men hvor forskningsbasert kunnskap er mangelfull.

– Når det gjelder spørsmålet om hva som kan ha en gunstig effekt på ungdommens forhold til egen kropp og opplevd kroppspresser er det lite forskning og man vet ikke sikkert hvilke metoder som er mest effektive eller hvilke som faktisk vil være gjennomførbare i en skolesetting. Og vet vi egentlig hvordan det står til, spør Kethe Elgesem Engen retorisk.

30 skoler

Sammen med sin prosjektgruppe har de laget et undervisningsopplegg til bruk i videregående skole. Hensikten med prosjektet «Sunn kroppsopplevelse» er å finne ut om man gjennom et undervisningsopplegg i skolen kan fremme et positivt kroppsbilde, forebygge forstyrret spiseatferd og fremme helse og livskvalitet hos jenter og gutter i den videregående skolen. Siden dette er et såkalt intervensjonsprogram, så betyr det at læringsopplegget er testet i praksis på elevene.

– 30 videregående skoler i Oslo og Akershus har sagt ja til å delta i studien vår, og vi har besøkt 14 skoler som tilfeldig ble trukket ut som såkalte intervensjonsskoler, der vi har gjennomført programmet på elevene, sier Engen og Sundgot-Borgen.

At temaet er viktig viser responsen fra lærer og rektorer.

– Dette har krevd mye av skolen, da vi trenger tre x 90 minutter til hver av klassene. Likevel har så mange skoler takket ja til å bli med i studiet. Noe vi er svært takknemlige for, sier doktorgradsstipendiatene.

Det forteller oss at både ledelsen, lærerne og elevene selv mener det er på tide at vi gjør noe aktivt for å redusere uheldig kroppsopplevelse og forstyrret spiseatferd blant de unge.

Vil lære unge å bli glad i kroppen sin

Fonøyde elever ved Frogner videregående skole som har deltatt i undervisningsopplegget.

Gruppeoppgaver

Undervisningsopplegget gjennomføres som workshops, hvor vi benytter interaktiv undervisning med presentasjon, diskusjon, gruppe- og individuelt arbeid.

– Det er viktig for oss å få elevenes refleksjonsevne rundt tematikken aktivert. Det mest effektive er å la elevene høre hva de andre elevene har å si, reflektere rundt medelevers erfaringer, holdninger, og følelser, for deretter gå over i en konstruktiv diskusjon. Videregående elever har større behov for å høre en medelev fortelle at kroppens utseende ikke er det som gir en person verdi enn å høre på oss som forskere eller andre lærere. Ved enkelte temaer hører de mer på jevnaldrende enn «oss», sier Sundgot-Borgen.

Det er de som vet best hvordan det er å være ungdom. Det er selvsagt behov for å styre diskusjonen til en viss grad i enkelte situasjoner. Først presenteres de forskjellige temaene.

– Gruppeoppgavene tar opp kroppsbilde, sammenligning med andre, selvfølelse, sosiale medier og fysisk aktivitet og smart kosthold, opplyser Sundgot-Borgen.

Elgesem Engen legger til at det eksisterer mange myter om kosthold og trening og hvordan en skal oppnå den perfekte kroppen.

– De såkalte rådene kommer ofte fra folk som egentlig ikke har noe kunnskap om verken kosthold eller ernæring, advarer hun, men som først og fremst ønsker å promotere seg selv eller andre produkter. Markedet tjener på å skape dårlig selvfølelse og opplevd behov for endring av utseendet.

Et viktig læringspunkt for elevene, eller alle unge, er å være kritisk. Og spesielt til alle bildene som «serveres» på sosiale medier, som Facebook og Instagram. Ungdommene sier at de vet at bilder i reklamen er retusjerte, men at de likevel blir påvirket. De må reflektere seg frem til at de kritiske brillene kan være gunstig å tre på seg oftere. De vil kunne sitte igjen med en mer positiv opplevelse av det de eksponerer seg for.

Måles i likes

Dessverre måles vellykkethet blant unge i antall likes. Et ekstremt behov for ytre annerkjennelse. Jakten på likes der alle fremstiller seg selv, slik de ønsker at andre skal se dem, demper ikke kroppspresset. Tvert om.

– I sosiale mediers barndom var det ikke mulig å like eller kommentere det andre hadde lagt ut. Det er nok en årsak til at de som står bak sosiale medier la til denne muligheten. Når unge mennesker måler responsen på bildet sitt i sosiale medier så er det om å gjøre å få flest mulig likes. For noen er ikke 300 nok. Antall likes = bekreftelse. Og de unge søker bekreftelse på hvem de er. Ungdommen er en sårbar fase i livet, sier Elgesem Engen.

– De unge trenger også å bli minnet på det faktum at de selv har makten til å bestemme hvem og hva de skal følge i sosiale medier. Hva de velger å eksponere seg for. Følg heller profiler som får deg i godt humør, lyder rådet fra stipendiatene.

Fokus-smitte

Ungdommene er også selv med på å opprettholde kroppspresset.

– Vi vet at det er unge som, for eksempel, tar bilder av seg selv med litt vann i håret og joggedress og poserer i løpestilling og poster det i sosiale medier, men uten å faktisk ha vært ute å beveget kroppen. «Personen får til alt». Nok et polert uttrykk og en noe falsk hverdag som presenteres. For de som strekker seg etter andres liv og utseende som presenteres på sosiale medier vil det bli vanskelig å etterstrebe slike standarder som ikke engang er ekte, og vil kunne bli en utfordring for samvittighet og selvfølelse. På sosiale medier «bløffer» folk og fremstiller seg bedre og mer vellykket enn det de er. Her har vi alle et ansvar, sier Elgesem Engen.

– Jeg har selv bekjente som scroller nedover bildene på Instagram og synker mer og mer sammen for hvert bilde de ser, sier Sundgot-Borgen.

Hennes respons er da; slutt å følge de som gir deg dårlig humør, selvfølelse og kroppsbilde. Det krever bevisstgjøring og øving, men for mange kan det være løsningen.

Trener selvfølelsen

Selvfølelsen bør "trenes" nesten hver dag. Vi er altså igjen ute etter en bevisstgjøring hos elevene og at de selv skal kunne evne å ta tak som igjen kan bidra til å øke selvfølelsen. I denne oppgaven skal elevene først si tre ting, helst personlige egenskaper, de er fornøyd med ved seg selv, og så skal de si noe pent om sidemannen.

– Vi ser at et kompliment, som ikke går på utseendet, skaper glede. Dette er i tråd med funn i forskningsrapporter. Det å fremsnakke hverandre gjør godt. Her har vi kvinner mye å lære, for vi er alt for flinke til å baksnakke oss selv rett ned. Tenk også på signaleffekten i det du sier. Hvis du stadig vekk ytrer misnøye med utseendet ditt og den du er– hvordan tror du det virker på andre, sier Sundgot-Borgen.

Hun og Elgesem Engen legger til at det er helt greit at det er ting ved en selv en ikke er helt fornøyd med, og at det er helt normalt. En kan likevel jobbe med å sette pris på særegenhet og personlighetstrekk som gjør deg til den du er. La oss anerkjenne at vi er ulike, for det vil aldri endre seg.

Prosjektet er omfattende og grundig. Her skal effekten av undervisningsopplegget måles rett etter, etter tre måneder, og så skal det ses på hvilken effekt det har hatt på elevene etter 12 måneder.

Selve opplevelsen og erfaringen med undervisningsopplegget/metoden skal også evalueres.

– Spørsmål vi ønsker svar på er blant annet: Var det nyttig og er det gjennomførbart, sier Kethe Elgesem Engen og Christine Sundgot-Borgen.