Bilde av Anne Kristine Bergem.

– De beste rollemodellene barn og unge har er oss voksne. Det betyr at vi må være veldig bevisste på hva vi gjør og hva vi sier. Ikke bare om oss selv, men også om andre, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

Hun er inspiratoren for årets kampanje i Sanitetens uke, hvor fokuset er på hva en person betyr for deg, ikke hvordan den ser ut.

– Utseende har en kortvarig levetid, konstaterer hun.

Anne Kristine Bergem er utdannet lege og psykiater, født i Steinkjer med far som var militær prest. Før de havnet i Asker da Anne Kristine var elleve år, hadde de også vært innom Frøya. Og ikke minst er hun Sanitetskvinne.

Tar kampen mot skjønnhetstyranniet

Det er Norske Kvinners Sanitetsforening sin kamp mot skjønnhetstyranniet, som var Bergems første møte med Sanitetskvinnene. Hun har bidratt som fagperson med gode råd til foreldre for å hjelpe barna å håndtere kroppspres. Rådene er bakgrunnen for årets kampanje i Sanitetens uke, som skal snu fokus fra kropp og utseende til egenskaper, ferdigheter og personlighet.

Stikkordet for Bergems engasjement er å bidra til det beste for barn og unge. Da hun ble kjent med Sanitetskvinnene måtte hun bare melde seg inn.

Skjønnhetstyranniet er en trussel mot livsglede og i verste fall helsa. Mest utsatt er de som er lettest å påvirke, nemlig barn og unge. I en verden med fullt fokus på det perfekte utseende, er det ingen vinnere. Heller ikke den «peneste» jenta i gjengen, det er en supermodell i New York, som er «penere».

Voldsomt press

– Vi var ikke så mange i klassen når jeg vokste opp. Det å sammenligne utseende og kropp var gjort før kl.09.00, og vi sammenlignet oss med hverandre. I dag sammenligner barn og unge seg hele tiden, og med «hele» verden, gjennom sosiale medier, reklame og andre mediekanaler, sier hun.

Og det er dette umenneskelige presset hun ønsker å fjerne fra barn og unges skuldre.

– De beste rollemodellene barn og unge har er oss voksne. Det betyr at vi må være veldig bevisste på hva vi gjør og hva vi sier. Ikke bare om oss selv, men også om andre, understreker Bergem.

Barna får med seg hva vi gjør

– Vi står foran speilet og klager over vekta og at kjolen gjør at vi ser tykk ut. Vi kritiserer oss selv, folk vi møter og folk vi ser på tv. Barna våre får det med seg. Vi har et stort ansvar for hva vi sier. Vi sender fra oss signaler hele tiden, påpeker hun.

Et godt råd til den forelderen som er med den unge håpefulle inn i et prøverom er å være litt smarte når de skal kommentere klesplagget som prøves.

– Ikke si at i den buksa så får du stor rompe. Er ikke buksa fin på, fokuser heller på om buksa føles behagelig, lyder rådet.

Bergem legger til at selv om skal bekjempe press på kropp og utseende, betyr ikke det at man ikke kan pynte seg og føle seg fin.

– Av respekt for seg selv og andre er det ikke noe galt i å sminke seg for å fremheve det beste av deg selv, mener hun.

Robuste barn

Det er de voksnes oppgave å sørge for at barn og unge har en trygg oppvekst, og ruste dem til å møte livet. På godt og vondt.

– Vi har lett for å finne frem sjokoladebiten for å trøste når noe vondt har skjedd barnet vårt. Ikke gjør det. Ikke lær barnet å takle vonde følelser ved å putte i seg god mat eller sjokolade. Vi må lære barna våre at det er greit å være lei seg. Å være lei seg er vondt, men det er helt ufarlig. Og det viktigste vi kan lære dem er at det går over. Når en sønn eller datter opplever den første kjærlighetssorgen ligger ikke løsningen i en plate sjokolade. Å regulere følelser må læres, fremholder Bergem.

Ikke bare roser

En ting som er sikkert er at livet vil ikke alltid være like greit og enkelt. Da skal du ta denne lille tankeøvelsen!

– Jeg har en kamerat av meg som sier at hvis du har et problem så skal du tenke om det finnes mennesker i verden som kan tenke seg å bytte bort sitt problem med ditt, sier Bergem.

Som psykiater, mor og menneske mener hun at livet blir litt bedre for alle hvis vi gjør litt feil av og til.

– Vi må også lære oss å slappe av litt mer, mener hun.

Beviset på at hun faktisk er avslappet og praktiserer det hun prediker kommer når fotografen spør om hun vil se bildene som er tatt av henne. Tilbudet blir hyggelig avvist.

– Bruk de bildene dere vil av meg. Er det et bilde der ansiktet mitt er helt vridd så var det akkurat slik jeg så ut i et øyeblikk av livet mitt, smiler hun.