Profilbilde av barneombud Anna Lindboe.

– Når Sanitetskvinnene lager aktiviteter for enslig mindreårige på asylmottak, som går ut på å gjøre ting sammen, så gjør de akkurat det som barna sier til oss at de ønsker seg, sier barneombud, Anne Lindboe.

Barn og unge som sitter alene uten familie på asylmottak har ikke så store ønsker.

– De savner mamma, pappa, søsken og det å lage mat samme med noen. Det de ønsker seg er rett og slett et normalt liv, sier Lindboe, og roser N.K.S. sitt arbeid for barn og unge.

– N.K.S. står for noe som er veldig solid, sier hun.

Barnelegen fra Revetal i Vestfold tok over stolen etter Reidar Hjermann for akkurat fem år siden.

Før hun ble barneombud hadde hun vært overlege ved Statens Barnehus i Oslo og forsker ved Folkehelseinstituttet. I forbindelse med doktorgraden sin deltok hun i obduksjoner på Rettsmedisinsk Institutt. Det er der de ender – barna som ikke overlever omsorgssvikten, overgrepene eller volden.

Har sett ondskap

Med sin bakgrunn på sosialpediatrisk seksjon på Ullevål sykehus, hadde hun ikke noe annet valg da Norge trengte et nytt barneombud.

– Jeg har sett ondskap. Jeg har sett barn som er blitt pisket med lærbelte og brent med sigaretter. Og barn som blir slått fordi fysisk vold er en del av oppdragelsen. Jeg har møtt barn som ikke vet hva fysisk kontakt er utover slag og spark, og barn som aldri har hørt at noen er glad i dem. Jeg har sett ondskap. Dette er hovedårsaken til at jeg søkte stillingen som barneombud. Barna trenger noen som snakker på deres vegne med høy stemme. Jeg vil bruke stillingen som barneombud til å fange opp, forebygge, hjelpe og beskytte barn, understreker hun.

Dystre tall

Et av fem barn vokser opp i hjem preget av rusmisbruk, foreldre som sliter med å ta vare på barna på grunn av psykiske lidelser, fysisk eller psykisk vold.

– Dette er barn som risikerer å vokse opp uten selvtillit, selvfølelse eller tillit til andre mennesker. Disse barna er en sårbar gruppe, da de ofte har dårligere helse enn andre barn og en svakere psykosial utvikling, påpeker Lindboe.

Hun er krystallklar på at den beste garantien for et godt voksenliv er en god og trygg barndom. Da blir man også samfunnsøkonomiske gode borgere.

– Vold og overgrep mot barn er stort samfunnsproblem, og et stort folkehelseproblem. På verdensbasis snakker vi en milliard barn og unge. Hadde dette vært ebola-smitte hadde Verdens helseorganisasjon kalt det en pandemi og slått alarm, sier Lindboe.

Hun stiller spørsmål ved at det det offentlige kjører kampanjer mot eksempelvis røyking, fordi man vet hvor helsefarlig det er.

– Hva med vold mot barn, vi vet hvor farlig og skadelig det er for barna, fremholder Lindboe.

Lavt prioritert

I dag får alle barn i Norge førsteklasses behandling når det kommer til sykdom. Lindboes hjertebarn, sosialpediatri, har ikke så høy status blant leger.

– Helsepersonell, barnehageansatte, lærer, naboer og du og jeg, må bli flinkere til å varsle. Vi er så fryktelig redde for å ta feil. Tenk om vi ikke tar feil, det er jo mye verre. Vi må begynne å la dette handle om barna, og ikke de voksne. Da lar vi et barn gå til grunne. Også må vi slutte med å se på vold som en privatsak som ikke angår oss, sier Lindboe.

Uredd

Det tok ikke så lang tid før man hørte stemmen til det nye barneombudet. Uredd har hun «gått» løs på institusjoner som skal være der for barna. Selv PP-tjenesten har fått sitt pass påskrevet.

– De svakeste elevene får de svakeste lærerne. I helsevesenet får barn med alvorlige diagnoser den beste fagkompetansen vi kan tilby. Barn med lærevansker kan risikere å få ukvalifiserte vikarlærere. Hvordan kan man da finne ut hva slags evner dette barnet egentlig har, og hvordan man kan få utviklet disse, spør hun retorisk.

Hun har heller ikke mye godt å si om hvordan Norge tar i mot mindreårige asylsøkere.

– Norge bryter barns rettigheter i henhold til barnekonvensjonen. Det varsles om selvmordsforsøk og selvskading. Vi vet at mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottakene, og disse blir et lett bytte for andre som vil utnytte dem, sier Lindbo.

Sier nei til omskjæring

Barneombudet er ikke tvil om at omskjæring av små guttebabyer bryter barnas rett til kroppslig integritet.

– Nå har også forskere tilbakevist fordelene med omskjæring av gutter. Omskjæring hindrer ikke smitte av kjønnssykdommer ved seksuell kontakt. Ønsker man å forebygge kjønnssykdommer kan en bruke kondom. Inngrepet er heller ikke risikofritt, og kan føre til komplikasjoner som eksempelvis infeksjoner. I denne saken ofres barna i de voksnes rett til religionsfrihet. Når guttene blir større kan de selv få bestemme om de vil omskjæres, men ikke av religiøse årsaker, mener barneombudet.

Blir hørt

Anne Lindboe har snakket høyt og klart og er blitt hørt. Hun har fått «alle», som betyr noe innenfor norsk helsevesen til å signere Grefsen-erklæringen

– Leger og annet helsepersonell må på banen å ta vold mot barn på alvor. Nå må det handles. Erklæringen inneholder tre forpliktelser. Det er første gangen at alle toppledere innen helsesektoren var samlet om temaet som handlet om vold mot barn. Kronprins Haakon var der, og konferansen ble åpnet av Solveig Horne. Å ha fått til et signert dokument som inneholder forpliktelser som skal forebygge, beskytte og hjelpe barn som er utsatt for vold, er jeg stolt av at vi har fått til. Det var mye jobb i forkant. Vi brukte samme fremgangsmetodikk som ble brukt i forkant av klima-avtalen i Paris.

Til Grefsenkollen kom blant annet Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet, toppene fra landets regionale helseforetak, psykologforeningen, Norsk barnelegeforening, Kommunenes Sentralforbund og politikere fra de forskjellige partiene.

– Jeg er også glad for å ha bidratt til å styrke skolehelse og helsestasjonstjeneste med 870 millioner kroner.

Hun har fått til mye, og det er det ikke bare de gode kreftene i samfunnet som hun har fått med seg

– Jeg får trusler og drapstrusler. Dette gjør meg bare enda mer motivert til å gjøre jobben min. Jeg kan ikke være redd. Det er alt for mange barn og unge som trenger en sterk stemme, sier Lindboe.