Berdskapskontakter fra hvert fylke stiller seg opp til å bli tatt bilde av.

Sanitetskvinnenes 3000 frivillige er ønsket i en beredskapsdugnad, men politikerne må gi oss dugnadsverktøy, skriver generalsekretær Grete Herlofson i VG.

Debattinnlegget skrevet av Grete Herlofson publisert i VG 6. juni 2017.

Forrige uke skrev Frithjof Jacobsen i VG om regjeringens brutte beredskapsløfter. I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt nødetatenes rolle og operative evne. Riksrevisjonen er bekymret for regjeringens prioritering av samfunnssikkerhet og beredskap, og DSBs Cecilie Daa varsler kutt i den sivile beredskapen.

Norge er på topp i frivillighet. Mai er over, den tiden på året hvor mange gjør en dugnadsinnsats for fellesskapet. Bygg skal rustes opp, grøntområder skal stelles. Spade og kost deles ut. Mandag behandlet Stortinget St. melding nr. 10 om Samfunnssikkerhet. Det er bred tverrpolitisk enighet om at samarbeid med frivillige organisasjoner må til for å møte utfordringene med mer ekstremvær, flom, oversvømmelser og ras. Det offentlige kan ikke løse alle oppgavene alene. Beredskapsansvarlig i Sel kommune Ola Næprud, fremhever avhengigheten av samarbeid med andre. Kunnskap i bredden og tilgjengelige personell er begrensede faktorer i små kommuner.

Vi er mange frivillige organisasjoner som står klare for å supplere det offentlige. Et bakkemannskap av trygge voksne frivillige ressurser med kunnskap om lokalsamfunnene som kan avlaste både nødetatene og redningstjenesten. Når Lågen går over sine bredder i Gudbrandsdalen, sørger Sanitetskvinnenes frivillige for at hjelpemannskap og de evakuerte får mat og drikke. Og ikke minst omsorg.

Vi opplever vi at vi er ønsket i en beredskapsdugnad, men uten få utdelt verken «spade eller kost». Sanitetskvinnenes 3000 frivillige innenfor omsorgsberedskap er øvet til innsats og stiller opp gratis. Vi ber kun om et lite bidrag for å ha innsatsstyrken vår i beredskap tilsvarende 21 kroner pr frivillige pr år. Kostander til opplæring og utstyr som refleksvester dekkes langt på vei av innsamlede midler fra basarer og salg av fastelavnsris, men en grunnleggende støtte gir oss forutsigbarhet i dugnaden. Norge trenger å hente ut potensialet som ligger i frivilliges bidrag. Da må politikerne gi oss dugnadsverktøyene.