Paneldeltakerne i debatt om pakkeforløp.

Høyre, KrF og FrP støtter Sanitetskvinnenes krav om pakkeforløp for voldsutsatte kvinner.

Det kom fram på frokostmøtet om vold mot barn, som Norske Kvinners Sanitetsforening arrangerte på Kvinnedagen 8. mars.

– Det er viktig å få på plass et pakkeforløp for voldsutsatte, sa stortingsrepresentant fra Høyre, Heidi Nordby Lunde.

I fjor høst bevilget regjeringen 5,5 millioner kroner til et pakkeforløp for voldsutsatte. På frokostmøtet 8. mars ga også Kjell Ingolf Ropstad i KrF sin fulle støtte til et pakkeforløp.

Lene Vågslid i Arbeiderpartiet gikk også langt i å støtte et pakkeforløp for voldsutsatte, uten at hun brukte ordet pakkeforløp:

– Det som er viktig for oss, er at det faktisk skjer noe. Innholdet, ikke hva de kaller det. Hvis regjeringen kommer fram til måter å gjøre hjelp og behandling bedre på, er det bra.

Et pakkeforløp vil gi et bedre koordinert og mer forutsigbart tilbud til voldsutsatte kvinner, og redusere opplevelsen av å være kasteball mellom helsevesen og politietaten. Resultatet kan bli flere anmeldelser og flere dommer, noe som på sikt kan sikt bidra til å redusere antall overgrep. En systematisk tilnærming vil også bidra til å sikre kvalitet i tilbudet overfor voldsutsatte.

Tilsvarende pakkeforløp for kreftpasienter har vist seg å være rett vei å gå, da dette sikrer at kreftpasientene opplever et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige forsinkelser i utredning, behandling og rehabilitering.

Sanitetskvinnene har stått på for å få innført et pakkeforløp for voldsutsatte siden 2015.

>> Les hvorfor N.K.S. mener det er så viktig med et pakkeforløp.

En av våre største likestillingsutfordringer

Over 160 deltakere møtte opp til frokostmøtet på Sentralen i Oslo og ble ønsket velkommen av generalsekretær Grete Herlofson.

– Gratulerer med dagen! Kvinnedagen er ikke bare en dag for å feire, det er en dag vi markerer alt vi må jobbe med. Vold mot kvinner og barn er en av de største likestillingsutfordringene vi har i Norge i dag, sa hun.

NKVTS-forsker, Helene Flood Aakvaag innledet frokostmøtet med å fortelle om konsekvensene av å vokse opp med vold i barndommen.

– Fem prosent av alle barn i Norge utsettes for alvorlig vold fra foresatte, mens 10 prosent er vitne til vold mellom foresatte. Barn er sårbare. De er avhengig av voksne og kan ikke forlate skadelige relasjoner, på den måten voksne kan. Vold mot barn har alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser, sa hun.

Videre fortalte psykologspesialist Cecilie Lynum om politiets møte med voldsutsatte barn.

– Psykisk vold er vold uten blåmerker, den blir ofte skjult av barn og er vanskelig å avdekke for politiet, påpekte hun.

Hvordan forebygge og hjelpe voldsutsatte barn

Siste del av frokostseminaret var viet politisk debatt. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne og stortingsrepresentantene Heidi Nordby Lunde (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Lene Vågslid (Ap), diskuterte hvordan vi skal forebygge og sikre tilstrekkelig hjelp til barn som utsettes for vold i nære relasjoner.

– Samarbeid er helt avgjørende for å bekjempe vold mot barn. Barn som opplever vold har ofte vært på et kontor i kommunen. Det krever samarbeid i kommunen for å følge de opp. Kunnskap må føres videre mellom helsestasjon, barnehage, skole og politi, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

– Og vi må sørge for at alle som møter barn har kompetanse om vold. Slik at hvis den stille jenta i klassen plutselig forteller at hun utsettes for vold, så vet den voksne hun snakker med om hvor jenta skal henvises videre for hjelp, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Lene Vågslid (Ap) kritiserte regjeringen for å ha lagt fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep uten reell opptrapping.

– De er flinke til å omtale ting på «rett måte», men det skjer for lite og ting går alt for sent når det gjelder å bekjempe vold mot barn, sa hun.

– Pakkeforløp for voldsutsatte må på plass

Barne- og likestillingsminster Horne på Sanitetskvinnenes frokostmøte 8. mars. Foto: Amanda Dahlberg-Knudsen.