Løvebakken: framsiden av Stortinget, avbildet med løvestatue.

Sanitetskvinnene står på for å bedre kvinners helse og livsvilkår i alle livets faser. Som Norges største kvinneorganisasjon, lytter politikerne til oss. Vi har gitt innspill til Statsbudsjettet for 2018.

Selv i likestillingslandet Norge er det viktig at kjønnsdimensjonen bringes inn på alle relevante områder. Norge har utfordringer knyttet til å redusere vold mot kvinner, bedre kvinners helse og integrering av minoritetskvinner.

Sanitetskvinnene har sendt innspill til Statsbudsjettet for 2018 innen alle våre arbeidsområder til totalt syv departementer. Under budsjettkonferansen 14.-16. mars setter regjeringen rammene for forslag til Statsbudsjett for 2018, som legges frem i oktober. Vi håper politikerne lytter til våre innspill.

Økt kompetanse om vold og overgrep

Vold mot kvinner er en av Sanitetskvinnenes hovedsatsingsområder, og det var svært gledelig at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 bevilget midler til å utrede et pakkeforløp for voldsutsatte. Skal pakkeforløpet virke etter hensikten, er det avgjørende å styrke samarbeidet mellom politiet og hjelpeapparatet. N.K.S. ber regjeringen prioritere dette.

Det er også avgjørende for et pakkeforløp at ansatte i helsevesenet har tilstrekkelig kompetanse til å avdekke vold. En undersøkelse utført av TNS Gallup (2016) på vegne av N.K.S. viser at mer enn hver tiende jordmor i svangerskapskontrollen ikke spør gravide om voldsutsatthet. Mangel på kunnskap oppgis som viktig årsak. N.K.S. mener regjeringen må prioritere en kompetanseheving blant jordmødre, samt nye stillinger og høyere stillingsprosenter.

På samme måte er det avgjørende å oppdage vold og overgrep mot barn og unge tidlig. Da er det behov for et kompetanseløft blant lærere og førskolelærere. N.K.S. ber regjeringen prioritere dette, samt sette av midler til nasjonal holdningskampanje rettet mot ungdom. Sanitetskvinnene har også spilt inn at det er behov for en nasjonal telefon for utsatte for vold i nære relasjoner og voldtekt.

Tette kunnskapshull om kvinners helse

Fordi kvinner og menn er forskjellige vil ulike tiltak ha ulik effekt. I noen tilfeller må det tas i bruk ulike virkemidler overfor kvinner og menn. Derfor mener N.K.S. det er behov for et eget forskningsprogram innen Kvinnehelse. Satsingen på kvinnehelse med egen utlysning i Forskningsrådet for 2017 er et viktig steg på veien. I vårt innspill ber vi regjeringen øremerke midler til eget forskningsprogram om kvinners helse.

Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Likevel har nyere forskning blant annet avdekket ulik ressursbruk på kreftbehandling av menn og kvinner, og kjønnsforskjeller i utredning og behandling ved hjerteinfarkt. N.K.S. anmoder regjeringen om å etablere en handlingsplan for hvordan sikre rettferdig og likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle uavhengig av etnisitet, religion, språk, kultur, diagnose og kjønn.

For å identifisere og tette kunnskapshull innen kvinners helse har N.K.S. i samarbeid med Kilden kjønnsforskning etablert pilotprosjektet Kvinnehelseportalen i 2017. Vi ber regjeringen sørge for at Kvinnehelseportalen blir et varig og reliabelt verktøy for å kunne forebygge ulikheter i helse, og sikre kvinner og menn likeverdig behandling.

Språkopplæring for minoritetskvinner

Sanitetskvinner over hele landet spiller en aktiv rolle i det norske integreringsarbeidet. Vi skaper møteplasser og tillitt mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen, og har særlig fokus på aktiviteter og språktrening for både bosatte kvinnelige flyktninger og kvinner på asylmottak. Regjeringen har et uttalt mål om rask bosetting og god integrering, der en avgjørende faktor er at nyankomne innvandrere raskt kommer i arbeid. Det er et stort sprik mellom andel kvinner og andel menn som er i jobb etter endt introduksjonsprogram. Det er derfor sentralt at fokuset på språkopplæring, kulturkunnskap og arbeidskvalifisering styrkes de neste årene. Sanitetskvinnene foreslår å øke antall timer i kultur og samfunnskunnskap. Sanitetskvinnene har også spilt inn at rammevilkår for frivillige organisasjoner som tilbyr aktiviteter på integreringsfeltet bør økes.

Sanitetskvinnene sørger for aktiviteter og gode opplevelser for barn på asylmottak. Vi er bekymret over situasjonen hvor stadig flere enslige mindreårige asylsøkere (EMA) har betydelige fysiske og psykiske utfordringer knyttet til en uavklart livssituasjon. Vi mener antall tilgjengelige voksne og deres kompetanse har avgjørende betydning for følelse av trygghet og de mindreåriges psykiske helse. N.K.S. håper at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 legger opp til god omsorg og ivaretakelse av alle enslige mindreårige.