Sanitetskvinner fra Halsa sanitetsforening med barn fra asylmottaket.

Lokale sanitetskvinner som har engasjert seg på asylmottak er bekymret for den usikre situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere.

– Å se redde usikre ungdommer forlate venner og ansatte som har vært deres trygghet, og det nærmeste de har hatt familie, har vært sterkt. Jeg er bekymret for ustabiliteten enslig mindreårige må håndtere ved nedleggelser av mange mottak rundt om i landet, sier Lisa Engvik Aasbø i Halsa Sanitetsforening.

Foreningen engasjerte seg for guttene på Halsa statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere som ble lagt ned i desember i fjor. De 26 guttene på mottaket ble spredt til fem forskjellige mottak i Midt-Norge.

Aasbø var en av dem som hadde tett kontakt med guttene mens de var i Halsa, hun var ofte innom de på mottaket og hadde guttene på besøk hjemme hos familien sin. De holder fortsatt kontakten.

– Noen av guttene som flyttet til andre mottak tok kontakt med meg flere ganger daglig, de mistrivdes, de savnet det som hadde vært en trygg havn og de personene som hadde vært der som venner og nesten familie. For guttene er flyttingen en psykisk påkjenning, påpeker hun.

Usikker situasjon

Cathrine Holst Salvesen, rådgiver integrering og mangfold i Norske Kvinners Sanitetsforening, bekrefter at flere av sanitetsforeningene som har engasjert seg på mottak for enslige mindreårige asylsøkere har meldt om bekymring for situasjonen deres.

– Mottaksansatte og våre frivillige melder tilbake om ungdommer som er sterkt preget av frykt for retur, nedleggelse av mottak og ungdom som opplever en rekke flyttinger. Nedleggelse av mottak fører til stor usikkerhet hos både ansatte og ungdommer. Ungdommene er usikre på hva de har i vente, de er bekymret for skolegang og å måtte flytte fra venner. For barn uten familie, er venner de har på mottaket de viktigste relasjonene de har, sier hun.

Sanitetskvinner som er frivillige på mottak er spesielt bekymret for enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold. Flere av barna utvikler psykiske lidelser, er deprimerte eller driver med selvskading og selvmordsforsøk.

– Barn blir satt under utilbørlig stort press når de ser at noen får opphold og vedtak, andre får midlertidig eller ettårige tillatelser. Andre hører ingenting. Det er en stor utfordring for de mottaksansatte å forklare for barna hvorfor ventetiden er lang og uforutsigbar, understreker Salvesen.

Alderstesting

Sanitetskvinnene er også bekymret for om de usikre metodene for aldersvurdering kan føre til at barn under 18 returneres til Afghanistan.

Lisa Engvik Aasbø i Halsa sanitetsforening har fortsatt kontakt med flere afghanske gutter som bodde på mottaket i Halsa.

– De fleste av guttene sitter fortsatt på mottak og venter på svar. Flere har fått beskjed om at alderstesten viste opptil fem og seks år mer enn de selv sier de er. De er redde og deprimerte, sier hun.

Fire av de afghanske guttene fikk avslag på asylsøknadene sine og har flyktet fra Norge.

– Før jul dro den første av de afghanske guttene, før han rakk å få svar på klagen på avslaget sitt. De tør rett og slett ikke vente på å få saken sin behandlet. I løpet av nyttårshelgen dro de tre neste, sier Aasbø.

Hun vil fortsette å holde kontakten med guttene som bodde på mottaket i Halsa.

– I januar kom fire av guttene på besøk fra Røros og Volda. De fikk to dager sammen i Halsa. Det var viktig for dem å være her, se det nedlagt mottaket, gå på den lokale butikken og si hei til kjente. Det var trist å måtte ta farvel på søndagen igjen, men de ga oss minner vi alle har med oss.

Innspill til Erna og UDI

Norske Kvinners Sanitetsforening deler bekymringen til andre organisasjoner for situasjonen til enslige mindreårige i mottak. Sammen med 27 organisasjoner sendte N.K.S. i desember et brev til statsminister Erna Solberg med to krav til Norges behandling av barn og unge alene på flukt: 1) Stopp dagens aldersvurderingspraksis og 2) Stopp bruken av midlertidige tillatelser til enslige mindreårige.

I januar sendte Norske Kvinners Sanitetsforening innspill til UDI der vi uttrykte bekymring for situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere og mulige tiltak som kan bedre situasjonen.