Sanitetskvinnene har vært sosial entreprenør innen ideelle virksomheter siden 1896. I dag er vi en betydelig samfunnsaktør som eier og driver et stort mangfold av helse- og sosialinstitusjoner og tjenester.

Allerede i 1898 startet Sanitetskvinnene sin første skole for utdanning av sykepleiere med krigsplikt. Det ble ingen krig, men Sanitetskvinnene startet en annen krig – krigen mot tuberkulose. I 1909 åpnet Oslo Sanitetsforening folkesanatoriet på Grefsen med 120 senger, og frem til 1930 ble omtrent 35 syke- og tuberkulosehjem over hele landet åpnet i regi av sanitetsforeningene. Vi har siden den gang jobbet for og etablert mange av tjenestene som i dag ivaretas av det offentlige som folkebad, helsetilbud for gravide, sommeropphold for barn og friluftsskolene. I 1914 ble første kontrollstasjon for mor og barn åpnet – forløperen til dagens helsestasjoner, som først i 1970 ble lovpålagt en kommunal oppgave.


Hva betyr det å være eid og drevet av ideelle aktører?

Man skiller gjerne mellom offentlige, kommersielle og ideelle aktører som leverandører av helse- og sosialtjenester. Virksomheter i ideell sektor defineres ved at de har et sosialt formål, i motsetning til kommersielle selskaper som har et finansielt formål med krav om utbytte til eierne. Å ha et sosialt formål betyr ikke at virksomheten ikke skal tjene penger, men at et eventuelt overskudd skal utelukkende gå tilbake til formålet. En god beskrivelse er at en ideell aktør ikke har et økonomiske motiv for å etablere et krisesenter eller en barnevernsinstitusjon, men motiveres av ønske om å bidra til det sosiale behovet i samfunnet eller en bestemt utsatt gruppe. Ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn kjennetegnes ideelle virksomheter også ved at de er:   

  • organisert og har en viss varighet og regelmessighet;
  • privat og ikke formelt underlagt offentlig styring;
  • selvstyrt ved at den har en egen styringsstruktur, kan nedlegges på eget initiativ og står ansvarlig for sine aktiviteter;
  • basert på medlemskap hvor deltakelse er frivillig og ikke lovpålagt eller obligatorisk.

Sanitetskvinnene som ideell aktør i 2019

Rammevilkårene for etablering av helsetjenester i dag er et område som i mye større grad er definert og regulert enn da sanitetskvinnene startet arbeidet for mer enn 100 år siden. Samfunnsutviklingen har gjort det mer krevende å eie og drive helse- og sosialinstitusjoner for ideelle organisasjoner. Dette skyldes profesjonaliseringen av offentlig sektor som tilbydere og innkjøpere, anbudsregimet og konkurranse både fra det offentlige og kommersielle aktører.

Men det er også rom for innovasjon og nytenking for tilbud til grupper som faller mellom det definerte tjeneste tilbudet. Sanitetskvinnene har som motto å være modig og nytenkende, og det er fortsatt er behov for ideelle aktører som arbeider målrettet.  Stortinget har vedtatt at andelen ideelle innenfor offentlig helse og omsorgsektoren skal økes, og sanitetskvinnene skal være en en del av denne veksten.

En ung jente sitter i trappen med bamsen sin og er lei seg.

Veiledningssentrene er et samtaletilbud for pårørende i alle aldersgrupper, som ønsker noen å snakke med.

Virksomheter

Sanitetskvinnene har rundt 50 virksomheter over hele landet. Med mer enn 4000 ansatte og en samlet omsetning på flere hundre millioner kroner, er sanitetsforeningene en viktig aktør innenfor ideell sektor.