Våre virksomheter er grunnlagt av kvinner, for alle. Sanitetskvinnene er pionérer i byggingen av velferdsstaten og har startet mange helse- og omsorgstilbud som i dag er en offentlig oppgave. Vårt mål er å sikre trygg oppvekst og alderdom og helse for alle og ikke privat fortjeneste eller ære og berømmelse. Sanitetskvinnene er nær behovene, tenker nytt og tar grep for å finne løsninger. Vi har samlet tilbudene vi fremdeles har ansvaret for under Kløvermerket.
Vi har vært aktive i folkehelsearbeidet fra første stund. Allerede i 1898 startet Sanitetskvinnene skole for utdanning av sykepleiere. I 1909 åpnet Oslo Sanitetsforening folkesanatoriet på Grefsen med 120 senger, og frem til 1930 ble omtrent 35 syke- og tuberkulosehjem over hele landet åpnet i regi av sanitetsforeningene. Vi har siden den gang jobbet for og etablert mange av tjenestene som i dag ivaretas av det offentlige som folkebad, helsetilbud for gravide, sommeropphold for barn og friluftsskolene. I 1914 ble første kontrollstasjon for mor og barn åpnet. Dette er forløperen til dagens helsestasjoner, som du kanskje tenker på som selfølgelig, men det var først i 1970 at dette ble en lovpålagt en kommunal oppgave. På samme måten startet og drev sanitetskvinner over hele landet barnehager og arbeidet for at kommunene skulle overta ansvaret for oppgaven. Mange av foreningene våre har bygget og leier ut tilrettelagte boliger for eldre og andre med særlige behov og vi har startet og driver mange tilbud og institusjoner som i dag er helt eller delvis offentlig finansiert.
Hvis det finnes en Kløverinstitusjon i nærheten av deg, er sjansen stor for at du kjenner en gammel dame med mye mer gründererfaring enn du har tenkt på. Og folkefinansiering har vi drevet med siden 1800-tallet. Takk til alle som støtter våre gode formål, vi har oppnådd mye sammen og skal gjøre mer!
Hva betyr det å være eid og drevet av ideelle aktører?
Det er vanlig å skille mellom offentlige, kommersielle og ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Virksomheter i ideell sektor er definert av det sosiale formålet, i motsetning til kommersielle selskaper som har et finansielt formål med krav om utbytte til eierne. At formålet er sosialt betyr ikke at virksomheten ikke kan tjene penger, men overskudd skal i sin helhet skal brukes på formålet, enten ved å utvikle det konkrete tilbudet eller ved å tilby nye samfunnsnyttige tjenester. En god beskrivelse er at en ideell aktør ikke har et økonomiske motiv for å etablere for eksempel et psykiatritilbud eller en rehabiliteringsinstitusjon. I stedet er en ideell virksomhet motivert av ønsket om å bidra til å dekke sosiale behov i samfunnet eller for en bestemt utsatt gruppe.
Ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn kjennetegnes ideelle virksomheter ved at de er:
- organisert og har en viss varighet og regelmessighet;
- privat drevet og ikke formelt underlagt offentlig styring;
- selvstyrt, ved at de har en egen styringsstruktur, kan nedlegges på eget initiativ og står ansvarlige for egne aktiviteter;
- basert på medlemskap, hvor deltakelse er frivillig og ikke lovpålagt eller obligatorisk.
Organisasjonsformen er ikke avgjørende for om en virksomhet er ideell. Sanitetskvinnene har opprettet stiftelser, aksjeselskaper og driver direkte i enkeltforeninger eller i samarbeid mellom foreninger. Men alle virksomhetene har til felles at vi jobber for gode helse- og livsvilkår og at alt overskudd går til å opprettholde og utvikle tilbudet til befolkningen. Virksomhetene våre har en sterk lokal forankring, med engasjerte Sanitetsforeninger som hvert år legger ned en betydelig dugnadsinnsats for å gjøre tilbudene bedre. Dette er en tilleggsverdi ved virksomhetene våre som ikke kan kjøpes for penger.
Sanitetskvinnene som ideell aktør i 2022
Rammevilkårene for etablering av helsetjenester i dag mye mer regulert enn da sanitetskvinnene startet arbeidet for mer enn 100 år siden. Denne samfunnsutviklingen er god, men har også gjort det mer krevende for ideelle organisasjoner å eie og drive helse- og sosialinstitusjoner. Også utviklingen av synet på offentlig sektor som tilbydere og innkjøpere, det offentlige anbudsregimet og økt konkurranse offentlige og kommersielle aktører har skapt nye utfordringer for aktiviteten vår.
Sanitetskvinnene har som motto å være modig og nytenkende, og det er fortsatt behov for ideelle aktører som arbeider målrettet for folkehelsen. Vi driver fortsatt med innovasjon og nytenking rundt tilbud til grupper som faller utenfor det eksisterende tilbudet. Stortinget har vedtatt at andelen ideelle innenfor offentlig helse og omsorgsektoren skal økes, og Sanitetskvinnene skal gjøre sin del av jobben.
