Drivkraften i alt vi gjør er at kvinner og barn skal få en bedre helse, bedre livskvalitet og like muligheter. For å lykkes med dette er samarbeid med ildsjeler, andre organisasjoner, stiftelser og forskere viktig for oss. Slik får vi gjennomført enda flere tiltak for sårbare kvinner og barn, utviklet nye metoder, tettet kunnskapshull og løftet frem ny kunnskap. Vi håper du vil dele ditt engasjement og kunnskap med oss!
Forskningsområdene våre
Vi samarbeider med flere av Norges viktigste forskningsmiljøer på kvinnehelse, om både finansiering og formidling av forskning. En fagkomité med erfarne forskere bestemmer hvem som får penger til forskning fra våre fond, mens vi bestemmer hvilke områder som blir prioritert. Slik sikrer vi høy kvalitet.
Vår forskningsstrategi og strategiske plan styrer våre prioriteringer og tildelinger. I perioden 2018-2024 har vi forskningsstrategien «Kvinnehelse – fra vugge til grav» og den strategiske planen «Modig, nytenkende og likestilt». Områdene vi satser på er seksuell og reproduktiv helse, kreft som rammer kvinner, muskel- og skjelettlidelser, langvarige smerte- og utmattelsestilstander, hjerte- og karsykdommer, psykisk helse og barn og unge. Du kan lese mer om vår forskningsstrategi 2018-24 her.
Betydningen av vår forskning
Vår forskning de siste ti årene har bidratt til å fylle viktige kunnskapshull på flere felt, det viser en rapport fra 2021. Dette har kommet pasientene til gode ved at ny kunnskap har ført til forbedringer i behandlingen, for eksempel av brystkreft, eggstokkreft, og spiseforstyrrelser. Vår forskning har fått stor betydning, særlig for å løfte sykdommer som har vært underprioritert og tabubelagt.
Forskningen har også hatt ringvirkninger og ført til videre forskning på samme område. Blant doktorgradsstipendiatene som fikk støtte av oss, har åtte av ti fortsatt å forske innen samme tema etter doktorgraden. Av hovedveilederne sier 95 prosent at støtten har bidratt til å bygge et forskningsmiljø innen fagfelt det er vanskelig å få finansiering til.
Kunnskap skal komme pasientene til gode. Det jobber vi for på flere måter:
-
Vi viser hvor det mangler kunnskap og konsekvensene dette har fått for pasientene
-
Vi samler inn penger til forskning gjennom blant annet salg av fastelavnsris
-
Vi bevilger penger til forskningsprosjekter som kan tilføre nødvendig kunnskap
-
Vi formidler kunnskap om kvinners helse, særlig om sykdommer som er underprioritert eller tabubelagte
Våre egne forskningsfond gir hvert år mellom 7 og 11 millioner kroner til forskning innen kvinnehelse, barn og unge. Du kan bidra gjennom å gi penger, kjøpe fastelavnsris eller bli med og hjelpe din lokale sanitetsforening med binding og salg av ris. Vi finnes over hele landet.
Ønsker du finansiering til et forskningsprosjekt?
Du kan søke midler til Ph.d.- eller postdoktorstipender fra vårt Kvinnehelsefond eller Fond for barn- og unge. Fristen er 26. september. Les mer her:
-
Søk midler til forskningsprosjekter fra N.K.S. sine fond
Vi er også en godkjent søkerorganisasjon hos Stiftelsen Dam og kan søke om penger til forskningsprosjekter derfra. Vi gir tett oppfølging til våre søkere og har høy innvilgelsesprosent.
-
Søk om midler til forskningsprosjekter fra Stiftelsen Dam
Ønsker du finansiering til et prosjekt med helseformål?
I samarbeid med oss kan du søke på prosjektmidler som støtter opp om barns og kvinners helse og levekår, våre aktiviteter, tilbud og/eller politiske kampsaker, eller annet som imøtekommer helse- og levekårsbehovene til våre målgrupper.
Her gir vi informasjon om de to ordningene hos Stiftelsen Dam som støtter prosjekter med helseformål, som du kan søke på via oss, da vi er en godkjent søkerorganisasjon.
For å kunne søke via Sanitetskvinnene må:
-
Prosjektet falle inn under vår strategi og innsatsområder, og konkret samarbeid inngås der det er relevant
-
Prosjektet vurderes som gjennomførbart
-
Prosjektleder/ansvarlig prosjektorganisasjon godkjenne våre betingelser i prosjektkontrakten og være interessert i kunnskapsdeling
-
Prosjektleder tar kontakt med prosjektrådgiver Ida Heiaas ida.heiaas@sanitetskvinnene.no eller Ellen Bugge ellen.bugge@sanitetskvinnene.no for å diskutere prosjektidéen og veien videre.
Helseprogrammet og Utviklingsprogrammet
Det som skiller disse to ordningene fra hverandre er:
-
Størrelsen på søknadsbeløpet
-
Prosjektvarigheten
-
Søknadsprosessen (løpende eller to-trinns)
-
Svarfristen
Begge ordningene støtter de samme helseformålene. Prosjekter med helseformål omfatter blant annet arbeid for økt deltakelse og likestilling for funksjonshemmede, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgsarbeid og folkehelsearbeid.
Prosjekter kan for eksempel rette seg mot utfordringer knyttet til tjenester, tilbud og tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke, akutt syke, pårørende og andre nærstående, samt opplysningsarbeid.
Det kan også søkes om forsknings- og utviklingsprosjekter, inkludert kartlegginger, utredninger og metodeutvikling.
Det kan ikke søkes om støtte til:
-
Delfinansiering av større prosjekter der søknadssummen utgjør mindre enn en tredjedel av totalbudsjettet.
-
Flerårige prosjekter hvor samme aktivitet (for eksempel en sommerleir) gjentas årlig. Slike prosjekter kan kun søkes som ettårig.
-
Ordinært organisasjonsarbeid (for eksempel ordinær møtevirksomhet og etablering av organisasjoner).
-
Utbygging, tilrettelegging og utstyr som ikke er direkte relatert til aktivitet i et prosjekt.
-
Offentlige og private tjenester uten et klart samarbeid med søkerorganisasjonen.
-
Behandlingsreiser til utlandet.
-
Prosjekter delt på flere søknader (hver søknad må beskrive et selvstendig prosjekt).
-
Identiske prosjekter (søknader som er identiske med søknader som er behandlet tidligere blir avslått).
I tabellen nedenfor ser du forskjellene i de to programmene oppsummert.
|
Helse |
Utvikling |
Minste søknadssum |
40.000 |
400.000 |
Maksimal søknadssum |
400.000 |
1.500.000 |
Prosjektvarighet |
24 mnd |
48 mnd. Oppstart må senest være 1. januar året etter tildeling. |
Søknadsprosess og -frist |
Løpende Elektronisk skjema |
To-trinnsprosess* 15. november (skisse/elektronisk skjema) og 31. mars (utvidet søknad/ elektronisk skjema og prosjektbeskrivelse) |
Svarfrist |
Ca. 45 dager |
15. juni offentliggjøres tildelingen |
|
|
|
*) To-trinnsprosess der alle søkere først sender et prosjektsammendrag; deretter inviteres de beste til å sende utvidede søknader.
Alle søknader vurderes av fagutvalget i Stiftelsen Dam etter følgende fire kriterier:
1. Soliditet
-
Kvaliteten på de foreslåtte aktivitetene og metodene som brukes.
-
I hvilken grad det foreslåtte arbeidet er ambisiøst og nytenkende.
2. Virkning
-
Potensielle virkninger og effekter av det foreslåtte prosjektet.
-
Kommunikasjon av resultater og utnyttelsen av dem.
3. Gjennomføring
-
Kvaliteten på prosjektleder og prosjektgruppe.
-
Kvaliteten på prosjektets organisering og styring.
4. Stiftelsen Dams prioriteringer
-
I hvilken grad prosjektet oppfyller satsningsområdene til Stiftelsen Dam. I dette programmet er disse:
-
Frivillighet – både prosjekter med høy grad av frivillighet og prosjekter som har frivillighet som tema
-
Brukermedvirkning – både prosjekter med høy grad av brukermedvirkning og høy grad av betydning for bruker
-
Søkerorganisasjonens rolle i prosjektet
Etiske vurderinger inngår som en sentral del i vurderingen av alle de tre første kriteriene.
Alle kriteriene vektes likt og gis en karakter fra 1 til 7, der 7 er best.
Jobber du med sårbare barn og ønsker finansering til aktiviteter?
Vi deler ut midler fra to ordninger som kommer sårbare barn og deres familier til gode, og som fagpersoner kan søke på.
Støtte til fritidsaktiviteter – En håndsrekning
Jobber du med barn og unge under 20 år som har behov for støtte til fritidsaktiviteter, utstyr og feiringer? Har familien en vanskelig økonomisk situasjon som gjør at barna sliter sosialt, helsemessig eller med skolen?
Det innvilges støtte til:
-
Fritidsaktiviteter og nødvendig utstyr til dette; klær og annet utstyr som er nødvendig for at barna skal kunne delta i lek og annen aktivitet.
-
Støtte til opplæring, kurs og nødvendig utstyr til dette, som PC, iPad og mobiltelefon.
-
Leirskole, klasseturer eller opphold og turer knyttet til fritidsaktivitet, som fotballcup, eller musikk-konkurranse.
-
Støtte til julefeiring som mat, gaver og opplevelser.
Hvem som kan få støtte:
-
Barn som har store materielle og/eller sosiale mangler og savn som skyldes økonomi eller en akutt krisesituasjon
-
Dette gjelder også hvis barnet eller den unge er utsatt for særlige sosiale, lærings- eller helsemessige belastninger.
-
Støtten kan tildeles uansett bo- og familiesituasjon.
For å kunne søke må du først registreres som kontaktperson. Dette gjør du ved å sende en e-post til Cecilia Skavlan. Deretter vil du motta et søknadsskjema. Dersom din søknad blir innvilget overføres midlene til institusjonens, barnets eller foresattes konto, eller direkte til aktiviteten.
Vi gir ingen støtte der det er mulighet for dobbeltfinansiering.
Støtte til drømmedager for barn – Min dag i dag
Er du en fagperson som jobber med barn som har alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller andre utfordringer over tid? Eller er barnet pårørende til noen i en slik situasjon?
Min dag i dag er for barn som trenger en oppmuntring og en dag hvor den krevende hverdagen kommer i andre rekke. Barna får ønske seg sine helt egne store dager og vi gjør alt vi kan for at barnas ønsker skal bli virkelige. Det er viktig at ønsket kommer fra barnet selv, at barnet kan mestre opplevelsen og at ønsket lar seg realisere.
Du er eksempelvis lege, sykepleier, helsesykepleier, sosiallærer, ansatt i barnevern eller jobber profesjonelt med barn og unge på annen måte. (Vi tar ikke imot ønsker fra privatpersoner.)
For å kunne søke må du først registreres som kontaktperson. Dette gjør du ved å sende en e-post til Cecilia Skavlan. Deretter mottar du informasjon om hvordan prosessen foregår.
Vi tar taushetsplikten på alvor og du trenger ikke gi oss journalopplysninger eller mer informasjon om barnet enn det som er nødvendig for at den store dagen kan arrangeres. Vi verner barn og familie for unødig eksponering i media og presse.
Vi har samlet alle våre forsknings-, utviklings- og helseprosjekter fra 2013 og fram til i dag i et søkbart Prosjektbibliotek.
Her kan du lese rapporten om betydningen av vår forskning:
Brosjyrer