Hennes særskilte fokus var på legens møte med kvinnelige pasienter med ukarakteristiske helseplager og nybrottsarbeid vedr homoforskning. Hun fikk Sanitetskvinnens kvinnhelseforskningspris i 2017. Kirsti Malterud er også en internasjonal stjerne i medisinsk kvalitativ forskning, og i tillegg Norges første kvinnelige professor i allmennmedisin. Hennes engasjement betyr også kvinnehelse i et bredere perspektiv enn «bikinimedisin».
Kvinnehelserelevans
Kirsti Malterud motiveres spesielt til å forske i møte med kvinnelige pasienter som helsevesenet ikke alltid anerkjenner som syke, kvinner med ukarakteristiske helseplager. Hun fattet interesse for kvinners helse og sykdommer allerede da hun var nyutdannet, og var en del av en gruppe kvinnelige leger som etterlyste kunnskap om kvinnehelse og om kvinner som pasienter. Gruppen engasjerte seg også i kampen mot vold og overgrep mot kvinner. Malterud avla doktorgrad i 1990 med avhandlingen: Allmennpraktikerens møte med kvinnelige pasienter. Hun har uttalt at hun ønsket å endre allmennlegenes møte med kvinnelige pasienter. Målet var at legen skulle forstå mer av kvinners helseplager ved å utnytte pasientenes egne erfaringer og kunnskap bedre. Siden da har hun stått på barrikaden for dette tema. I sitt tidlige virke som lege sier hun i et intervju i Tidsskrift for den norske legeforening (2005) at: «medisinen ikke tar kvinners helseplager på alvor, samtidig som kvinners normale livsfaser som for eksempel graviditet og overgangsalder sykeliggjøres. Som kvinnelig lege følte jeg meg ofte utilstrekkelig og utilpass» Etter hvert ble jeg trøtt av at medisinen var så motstandsdyktig mot spørsmål om kjønn, har hun uttalt i intervju til Kilden i Forskningsrådet. Sentrale spørsmål for Malterud er: Hvilken rolle spiller kjønn for utvikling, opplevelse og håndtering av sykdom og helse? Blir kvinner syke på en annen måte? Er det forhold ved kvinners livsbetingelser som påvirker kroppen annerledes? Opplever kvinner helseplager annerledes enn menn innenfor de samme diagnosene? Dette er spørsmål Malterud har vært opptatt over lang tid. Malterud arbeider også sterkt for et mer inkluderende helsevesen, og har vært veileder på flere prosjekter om lesbiske kvinners helse som har bidratt til å vekke egen interesse for homoforskning. I 2011 ble hun del av en forskningsgruppe som skulle se på helsen til homofile. Studiens hovedfunn var at de fleste lesbiske og homofile lever vanlige liv uten store forskjeller i helse og levekår sammenliknet med heterofile. Studien avkreftet en del myter om helseplager blant lesbiske og homofile, men viste også problemer på noen områder, blant annet at bifile kvinner har økt risiko for alvorlige psykiske helseplager sammenliknet med heterofile.
Vitenskapelige produksjon
Malterud har gjort et banebrytende arbeid med å introdusere kvalitative forskningsmetoder i medisinen. Hennes forskning bygger på erfaringer og spørsmål fra mange års allmennmedisinsk erfaring og omhandler især kvinnelige pasientperspektiver og samhandlingsaspekter ved kronisk sykdom og marginalitet. Malterud har publisert et stort antall teoretiske og empiriske bidrag som har bidratt til å gjøre kvalitative forskningsmetoder kjent og anerkjent i nordisk og internasjonal sammenheng.
Formidling, nybrottsarbeid og samfunnsdebatt
Kirsti Malterud har på en fremragende måte formidlet vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger og deltatt i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon for kvinnehelse og kvinners livsvilkår i et livsløpsperspektiv i mange år. Hun har aktivt bidratt til å bygge opp og styrke norske kvinnehelseforskningsmiljøer gjennom sitt vitenskapelige engasjement. Forskningsinnsatsen representerer nybrottsarbeid på flere felt. Malterud har i stor grad formidlet forskningsresultatene til allmenheten, og har også holdt innlegg ved Sanitetskvinnenes første Kvinnehelsedag.