Norske Kvinners Sanitetsforening er i dag den fremste enkeltbidragsyteren til forskning på kvinners helse og livsvilkår i Norge, og årlig forvalter vi mellom 20-25 millioner kroner fra egne forskningsfond og Stiftelsen Dam.

N.K.S. har vært en forskningsaktør i over hundre år. I 1916 opprettet vi Kreftfondet og siden den gang har vi opprettet flere fond og utvidet våre forskningsområder.


Hva vet vi om kvinners helse?

I 2018 lanserte N.K.S. sammen med Kilden Kjønnsforskning rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?». Rapporten viser at det fortsatt er et stort behov for mer forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse.

Mye av vår medisinske kunnskap bygger i hovedsak på mannen som norm. En stor del av grunnforskningen, særlig når det gjelder dyreforsøk, gjøres fortsatt kun på hanndyr, og tradisjonelt har sykdommer som i størst grad rammer menn fått mer oppmerksomhet enn sykdommer der kvinner er i flertall. Dermed er det fortsatt mangelfull kunnskap om sykdommer som er mer typiske for kvinner, og kvinner får heller ikke alltid like god diagnostisering og behandling for sykdommer som rammer begge kjønn.


Forskningsstrategi

N.K.S. sin forskningsstrategi «Kvinnehelse – fra vugge til grav», 2018-2024, baserer seg på rapporten om «Hva vet vi om kvinners helse?», og strategien er førende for våre tildelinger og prioriteringer innenfor kvinnehelse. I tillegg er barn og unge inkludert som målgruppe i strategien.

Forskningen skal være et verktøy for å tette kunnskapshull, og N.K.S. skal være en initiativtaker og økonomisk bidragsyter til kunnskapsutvikling og forskning på kvinnehelse og barn og unge.

Brosjyre - N.K.S. forskningsstrategi 2018-2024

N.K.S. skal i strategiperioden prioritere forskning innen følgende felt:

  • Hjerte- og karsykdommer
    Det finnes betydelig forskning på hvordan kvinner og menns hjerter og hjertesykdom skiller seg fra hverandre, men det er imidlertid fortsatt mangel på kunnskap om mekanismene bak kjønnsforskjellene, og vi har fortsatt dårligere utviklede diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer. I perioden styrker vi forskning på kvinnehjertet og bakenforliggende kjønnsspesifikk sykdomsutvikling som påvirker utvikling av hjertesykdommer hos kvinner.
     
  • Kreft som rammer kvinner
    Vi prioriterer forskning innen forebyggende behandling og senskadeoppfølging av kvinner som har vært behandlet for kreft, samt kroniske sykdommer som kan utvikle kreft hos kvinner som konsekvens av legemiddelbehandling.
     
  • Muskel- og skjelettlidelser, langvarige smerte- og utmattelsestilstander
    Vi prioriterer forskning innenfor livsløpsspesifikke sykdomsforløp som rammer kvinner. Dette gjelder årsak, mestring og psykiske aspekter både i møte med helsevesenet, diagnostisering, behandling og oppfølging. Satsingen innebærer et fortsatt stort fokus på revmatologi og autoimmune sykdommer, ME, leddgikt, beinskjørhet og fibromyalgi.
     
  • Seksuell og reproduktiv helse
    Vi prioriterer prosjekter innenfor fødsel og barselomsorg, overgangsalder og eldre kvinners helse. Vi prioriterer seksuell og reproduktiv helse for barn og unge kvinner, som prevensjon, HPV-vaksine og kjønnssykdommer samt sykdommer og lidelser som rammer kvinner spesielt, men som er lite prioritert, som vulva- og underlivssykdommene endometriose og adenomyose.
     
  • Psykisk helse
    Dette er et prioritert område, og det trengs mer kunnskap om hvilke aspekter av kvinners liv og sårbarhet som påvirker kvinners mentale helse og forårsaker angst og depresjon hos kvinner, og spesielle livsfaser som aldersutfordringer, svangerskap og barsel. Vi vil også jobbe med tematikk knyttet til vold og overgrep og kroppspress.

Tidligere har N.K.S. hatt forskningsstrategiene «Jentene har rangen» i 2010-2014 og «Kvinner og barn først» i 2014-2018.

Klikk her for å komme til oppdatert strategi